Hopp til innhold

Seldsjukkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seldsjukkenes rike, 1092

Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq[1]) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.[2] Dynastiet henter navn fra deres stamfar, den turkmenske høvdingen Seldsjuk, som på 900-tallet slo seg ned ved Bukhara. Fra Sentral-Asia erobret seldsjukkene i 1040 Khorasan, hvorfra de ekspanderte og erobret Persia.[2] I 1055 erobret seldsjukkene Bagdad under høvdingen Toghril, hvoretter han ble kronet sultan av kalifen.[3]

Toghrils etterkommere Alp Arslan (1063–72) og Malik sjah (1072–92) underla videre Syria, Palestina og Lilleasia seldsjukkriket,[2] slik at riket strakk seg fra Bysants i vest til Kina i øst.[4] Da Malik sjah døde i 1092, fragmenterte seldsjukkriket gjennom krangel om rikets fordeling mellom Maliks bror og etterkommere. Etter rikets fall fortsatte sidelinjer av seldsjukkene å regjere i Kerman (1041–1186), Irak (1118–94) og Syria (1078–1117) samt i Lilleasia til 1299, i form av Rum-sultanatet.[2]

Den siste oversultan av seldsjukkene var Ahmed Sandsjar (1118–57), som regjerte i Khorasan.[2] Ahmed Sanjar ble fanget og holdt i fangenskap av tyrkiske nomader fra 1153 til 1156 og døde året etter. I en kort periode var Toghril 3. sultan over alle seldsjukker, unntatt sidelinjen i Lilleasia. I 1194 ble Toghril beseiret i kamp av Ala ad-Din Tekisj, Khoresm-rikets sjah, og riket falt.[trenger referanse] Etter mongolenes inntog i Lilleasia i 1260-årene ble Lilleasia delt inn i mindre fyrstedømmer. Ut av ett av disse kom osmandynastiet til å utvide og erobre de resterende fyrstedømmene og deretter etablere Det osmanske rike.

Seldsjukkene er regnet som forfedre til dagens vesttyrkere, det vil si Tyrkia-tyrkere og aserbajdsjanere. Seldsjukkene og deres etterfølgere, osmanene, spilte en betydelig rolle i middelalderen, ved å utgjøre en barriere mellom Europa og mongolske erobrere fra øst i sør, ved å delta i forsvaret av den islamske verden mot korsfarerne fra vest og ved å erobre brorparten av Det bysantinske riket og Balkan.

Herskere over Seldsjukkriket 1037–1157

[rediger | rediger kilde]

Seldsjukkriket er også kalt Det store seldsjukkriket.

År Sjah Merknader
1037 – 1063 Toghril beg bin Mikail
1063 – 1072 Alp Arslan bin Chaghri
1072 – 1092 Jalal ad-Dawlah Malik shah I
1092 – 1094 Nasir ad-Din Mahmud I
1094 – 1105 Rukn ad-Din Barkiyaruq
1105 Mu'izz ad-Din Malik shah II
1105 – 1118 Ghiyath ad-Din Mehmed I Tapar (Muhammed)
1097 – 1157 Mu'izz ad-Din Ahmed Sanjar
1118 – 1131 Mahmud II
1131 – 1132 Dawud (David)
1132 – 1134 Toğrül II (Tughril Beg)
1134 – 1152 Mas'ud
1152 – 1153 Malik Shah III
1153 – 1160 Mehmed II (Muhammed II)
1160 – 1161 Süleiman (Sulaiman Shah)
1161 – 1176 Arslan Shah
1176 – 1194 Toğrül III (Tughril Beg III)

Seldsjukkherskere i Kerman 1041 – 1187

[rediger | rediger kilde]

Kerman var en nasjon i det sørlige Persia. Det falt i 1187, antagelig erobret av Toğrül III av Seldsjukkriket.

Seldsjukkherskere i Syria 1076 – 1117

[rediger | rediger kilde]

Sultaner og emirer av Damaskus

[rediger | rediger kilde]

Atabeger av Aleppo

[rediger | rediger kilde]

Atabeg er en stormannstittel, Aleppo er en by i Syria.

Seldsjukksultaner av Rüm (Anatolia) 1077 – 1307

[rediger | rediger kilde]
Rum-sultanatet, 1097

Sultaner i Rum-sultanatet:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Rāvandī, Muḥammad (1385). Rāḥat al-ṣudūr va āyat al-surūr dar tārīkh-i āl-i saljūq. Tihrān: Intishārāt-i Asāṭīr. ISBN 9643313662.
  2. 1 2 3 4 5 Goplen, Ådne. (2016, 29. desember). Seldsjukker. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/seldsjukker.
  3. ↑ Goplen, Ådne. (2016, 30. desember). Toghril Beg. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Toghril_beg.
  4. ↑ Axner Ims, Gunvald. (2015, 29. desember). Seldsjukkriket I Anatolia. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Seldsjukkriket_i_Anatolia.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]