Robert Jameson
| Robert Jameson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. juli 1774[1][2][3] Leith | ||
| Død | 19. apr. 1854[1][2][3] (79 år) Edinburgh | ||
| Beskjeftigelse | Ornitolog, universitetslærer, geolog, mineralog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh Leith Academy | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Warriston Cemetery | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Fellow of the Royal Society of Edinburgh | ||
Robert Jameson (født 11. juli 1774, død 19. april 1854) var en skotsk naturalist og mineralog.
Han hadde et kongelig professorat i naturhistorie ved University of Edinburgh i femti år. Jameson var kjent for sine avanserte undervisningsmetoder, sine fantastiske museumssamlinger og for sin undervisning av Charles Darwin. Jameson var ikke på sitt beste i auditoriet, men i første halvdel av sin karriere kjempet han mot sin forgjenger, John Walkers omstridte «neptunianske geologiske teorier». Darwin deltok i Robert Jamesons forelesninger ved University of Edinburgh i tenårene, lærte om geologiske enheter og assisterte med samlingene til Edinburgh universitet, den gang et av de største i Europa. I Jamesons Wernerian Natural History Society så han de unge Charles Darwin og John James Audubon gi en demonstrasjon av deres metoder, hvor de brukte ledninger til å støtte opp døde fugler som skulle tegnes, eller males i en naturlig posisjon. Robert Jameson var grandonkel til sir Leander Starr Jameson, CB, britisk kolonioffiser og inspirasjon for Jamesonraidet.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Jameson ble født i Leith 11. juli 1774, sønn av Thomas Jameson (c.1750–1802) som var en såpefabrikant på Rotten Row (nå Water Street), og Catherine Paton (1750–94).[4] De bodde på Sherrif Brae. Robert Jamesons første utdannelse fikk han på Leith Grammar School. Senere lærte han kirurgi av John Cheyne II (far til John Cheyne III), med sikte på å bli skipslege. Han deltok også i forelesninger ved University of Edinburgh (1792–93), studerte medisin, botanikk, kjemi og naturhistorie. Hans onkel Robert Jameson var også lege og bodde sammen med dem på Rotten Row.[5]
I 1793 forlot Jameson medisinstudiet og tanken på å bli skipslege på grunn av påvirkning fra John Walker (1731–1803) som var kongelig professor i naturhistorie. Jameson fokuserte i stedet på vitenskap, spesielt geologi og mineralogi. Det er verdt å merke seg at Walker var ptesbyteriansk prest som faktisk hadde kombinert stilling som professor i en periode hvor han var prest i Church of Scotland i 1790.
I 1793 fikk Jameson ansvar for å se etter universitetets naturhistoriske samlinger. I løpet av denne tiden tok hans geologiske feltarbeider ham ofte til Isle of Arran, Hebridene, Orknøyene, Shetland og det irske fastlandet. I 1800 tilbrakte han et år i et gruve-akademi i Freiberg i Sachsen der han studerte under den kjente geologen Abraham Gottlob Werner (1749 –1817).
Som student hadde Jameson flere klassekamerater ved University of Edinburgh, som senere skulle bli kjente blant annet Robert Brown, Joseph Black og Thomas Dick.
I 1799 ble han utnevnt til medlem av Royal Society of Edinburgh.[6]
Kongelig professor i naturhistorie
[rediger | rediger kilde]I 1804 etterfulgte Jameson dr. Walker den tredje kongelig professor i naturhistorie ved Edinburgh University, en stilling som han beholdt i femti år. I løpet av denne perioden ble han den første fremragende eksponent i Storbritannia på det Wernerianske geologiske system, eller neptunisme, og anerkjent leder av det skotske Wernerians. Han grunnla og presiderte over Wernerian Natural History Society[7] fra 1808 til omkring 1850 da hans helse begynte å skrante. Med økonomisk bidrag fra det tidligere Society fikk Jameson støtte for neptunisme, en teori som hevdet at jordskorpen dannes ved avleiringer og utkrystalleringer på havbunnen. Dette stilte ham opprinnelig opp mot James Hutton (1726–1797), en skotsk kollega og fremtredende geolog også basert i Edinburgh (men ikke ved universitetet). Scott argumenterte for uniformitarianism, en teori om at jordskorpen være forårsaket av naturlige prosesser over geologisk tid. Senere i livet ga Jameson avkall neptunismen da han fant den uholdbar og konverterte til sin motstander, Huttons syn.
Som lærer hadde Jameson et blandet rykte for å kunne formidle entusiasme til sine studenter. Thomas Carlyle beskrev Jamesons foredragstil som et lynnedslag av fakta. Charles Darwin fant forelesningene kjedelige, og sa at han bestemte seg for aldri å studere geologi. Det detaljerte pensumet i Jamesons forelesninger, som ble utarbeidet av ham i 1826, viser omfanget av hans undervisning. Kurset i zoologi begynte med en vurdering av den naturlige historien om menneskelige vesener, og avsluttet med foredrag om filosofi i zoologi, der det første emnet var Artenes opprinnelse.[8]
Over Jamesons femti-års periode, bygget han opp en stor samling av mineralogiske og geologiske prøver for Edinburgh Universitys museum, inkludert fossiler, fugler og insekter. I 1852 det var over 74 000 zoologiske og geologiske prøver i museet, og i Storbritannias naturhistoriske samlinger var kun den til British Museum større. Kort tid etter hans død ble universitetsmuseet overført til den britiske kronen, og ble en del av Royal Scottish Museum, nå Skottlands nasjonalmuseum i Edinburgh Chambers Street. Han var også en produktiv forfatter av vitenskapelige artikler og bøker, blant annet Mineralogi of The Scottish Isles (1800), hans Manual of Mineralogi (1808), som kom ut tre utgaver. I 1819, sammen med sir David Brewster (1781–1868) startet Jameson Edinburgh Philosophcal Journal og ble redaktør i 1824.
Han døde i sitt hjem i Edinburgh 19. april 1854, og ble begravet i Warriston-Cemetery
Kunstnerisk anerkjennelse
[rediger | rediger kilde]Et portrett av Robert Jameson finnes i National Portrait Gallery i London, og en byste av ham står i Old College i University of Edinburgh.
Familie
[rediger | rediger kilde]Robert Jameson giftet seg aldri og fikk ingen barn.
Han var onkel av Robert William Jameson, forfatter, medlem av Signet (Society of Writers to Her Majesty's) og dramatiker i Edinburgh, og derfor også grandonkel til sir Leander Starr Jameson, britisk koloni embetsmann. Hans søster Janet Jameson (1776–1853), giftet seg med Partick Torrie (1763–1810). De ble foreldre til Thomas Jameson Torrie FRSE (Fellow of the Royal Society of Edinburgh), en geolog og botaniker.[9]
En annen nevø var William Jameson, FRSE (Fellow of the Royal Society of Edinburgh) som ble berømt i India.
En art av en giftige slange, Dendroaspis jamesoni, er oppkalt til ære for Robert Jameson.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Find a Grave, Find a Grave-ID 105466687, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jt0j6c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 14412954h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2006. Besøkt 27. januar 2011..
- ↑ Edinburgh and Leith Post OfficeV directory 1775-6
- ↑ https://www.royalsoced.org.uk/cms/files/fellows/biograph[død lenke]
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 9. januar 2012.
- ↑ (The Scotsman, 29. oktober 1935: p. 8).
- ↑ BIOGRAPHICAL INDEX OF FORMER FELLOWS OF THE ROYAL SOCIETY OF EDINBURGH 1783 – 2002 (PDF). The Royal Society of Edinburgh. juli 2006. ISBN 0 902 198 84 X. Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp). Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2013. Besøkt 15. januar 2017. - ↑ Beolens B, Watkins M, Grayson M. 2011.