Hopp til innhold

Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Resultatet av Irlands folkeavstemning 12 juni 2008
  Nei
  Ja

Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008 fant sted den 12. juni 2008. Valglokalene var åpne fra kl. 7 til kl. 22, lokal tid, og opptellingen av valgresultatet begynte kl. 9 den 13. juni.[1]

Resultatet av avstemningen ble offentliggjort av den irske valgkommisjonen i Dublin Castle senere på ettermiddagen, og viste et nei-flertall på 53.4%.[2]

Antall stemmeberettigede3,051,278
Avgitte stemmer1,621,03753.1 % valgdeltagelse
Forkastede stemmer6,171
Nei862,41553.4 %
Ja752,45146.6 %

Utfallet av folkeavstemningen

[rediger | rediger kilde]

Utfallet av folkeavstemningen sies å være overraskende, ettersom nesten alle meningsmålinger tydet på et ja-flertall. Valganalytikere hevdet dessuten at et irsk «ja» til Lisboa-traktaten var avhengig av en høy valgdeltagelse.

Dato Institutt Ja Nei Vet ikke
7. juni 2008[3]Red C42%39%19%
5. juni 2008[4]TNS/mrbi30%35%35%
24. mai 2008[5]Red C41%33%26%
16. mai 2008[6]TNS/mrbi35%18%47%
10. mai 2008[7]Red C38%28%34%
26. april 2008[8]Red C35%31%34%
14. april 2008[9]Red C28%12%60%
1. mars 2008[10]Red C46%23%31%
27. januar 2008[11]Red C45%25%31%
26. januar 2008[12]tns/MRBI26%10%66%
Oktober 2007[13]tns/MRBI25%13%62%

Ved folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2001 ble det f.eks. et nei-flertall på 54% med en valgdeltagelse på 35%. Etter at Irland ble innrømmet visse unntak, førte den neste folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2002 til et ja-flertall på 63% med en valgdeltagelse på 49 %.

Velgerne synes å ha skiftet mening helt på tampen av valgkampen. Den 5. juni 2008 viste en meningsmåling fra TNS/mrbi for første gang et flertall for nei-siden. En måling fra Red C den 7. juni 2008 viste den knappeste ledelsen til ja-siden siden målingene startet i oktober 2007.

Målingene fra begge instituttene tyder på at store velgermasser hadde vært i bevegelse i dagene like før avstemningen.


Valgkampen

[rediger | rediger kilde]

To av regjeringspartiene i Irland, Fianna Fáil og de Progressive demokrater (An Páirtí Daonlathach) var begge tilhengere av traktaten. Det tredje regjeringspartiet, miljøpartiet Den grønne allianse (Comhaontas Glas), var delt i synet. Miljøpartiets landsmøte den 19. januar 2008 ga et flertall på 63% støtte til traktaten. Dette var likevel ikke tilstrekkelig til å bli miljøpartiets offisielle standpunkt, ettersom dette krevde et kvalifisert flertall på 2/3 av partiets delegater. Samtlige medlemmer av miljøpartiet i Oireachtas hadde imidlertid gitt sin støtte til Lisboa-traktaten.[14][15]

Også de to viktigste opposisjonspartiene – Fine Gael[16] og Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), var tilhengere av Lisboa-traktaten.

Det eneste politiske partiet i Oireachtas, som var motstander av traktaten, var Sinn Féin.

Den daværende Taoiseach Bertie Ahern advarte også mot å forsøke å bruke Irland som en «slagmark» for EU-skeptikere rundt omkring i Europa. Invitasjonen fra The Law Society ved University College Dublin til den franske nasjonalistiske ekstremisten Jean-Marie Le Pen, ble sett på som et eksempel på dette.[17]

Den irske regjeringen distribuerte tospråklige informasjonshefter om Lisboa-traktaten, skrevet på engelsk og irsk, til hver enkelt av de 2.5 millioner irske husstandene. Regjeringen ble imidlertid også kritisert for å ikke tilføye Roma-traktaten og Maastricht-traktaten som appendiks til heftene. Kritikere hevdet at Lisboa-traktaten ville forbli uforståelig i fravær av et kompendium som viste de to traktatene den var ment å forandre.[18]

Den 12. mars 2008 ble det startet en kampanje kalt «Fakta ikke politikk» (Facts, not politics) som kjempet for et nei-flertall ved folkeavstemningen. Kampanjen ble drevet av Libertas – en gruppe lobbyister blant næringsdrivende som var blitt grunnlagt av forretningsmannen Declan Ganley.[19]

I april 2008 sendte deretter Tysklands forbundskansler Angela Merkel en appell til det irske folk om å stemme ja ved folkeavstemningen, under et statsbesøk i Irland. Nei-siden reagerte med å anklage regjeringen og Fianna Fáil for en «U-sving» fra sin tidligere politikk om å fraråde utenlandske statsledere å besøke Irland under valgkampen.[20]

EU-kommissæren for det indre market, Charlie McCreevy, innrømmet i mai 2008 at han ikke hadde lest Lisboa-traktaten fra perm til perm, og hevdet også at «han ikke ville forvente at noen fornuftig person ville gjøre det.»[21]

Den 2. mai 2008 innledet deretter ja-siden, representert ved Irish Alliance for Europe, sin valgkamp. Alliansen bestod av fagforeningsledere, næringsdrivende, akademikere og politikere. Dens medlemmer inkluderte personer som Garret FitzGerald, Ruairi Quinn, Pat Cox og Michael O'Kennedy.[22] Den 13. mai truet Taoiseach Brian Cowen med å ekskludere parlamentariske representanter for Fianna Fáil fra partiet, dersom de motarbeidet partiets valgkamp.[23]

Den 21. mai 2008 gikk ledelsen av de irske fagforbundene (Irish Congress of Trade Unions) ut med en støtte-erklæring og anbefalte velgerne å stemme ja til Lisboa-traktaten.[24] De fikk imidlertid ikke støtte fra Technical, Engineering and Electrical Union (TEEU), som anbefalte deres 45,000 medlemmer å stemme nei.

I en erklæring som ble sendt ut fra den katolske kirke, etter en konferanse blant irske biskoper, ble det fastslått at Lisboa-traktaten ikke utgjorde noen trussel mot Irlands konstitusjonelle forbud mot abort. Konferansen anbefalte likevel verken å stemme ja eller nei.

I begynnelsen av juni 2008 inngikk deretter Fianna Fáil, Fine Gael og Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), på tross av sine tidligere uoverensstemmelser, et valgteknisk samarbeid for å sikre et ja-flertall i opinionen.[25]

De to største landbruksorganisasjonene, Irish Creamery Milk Suppliers Association (ICMSA)[26] og Irish Farmers Association (IFA)[27] gikk også ut med en appell til velgerne om å stemme ja til traktaten. Den sistnevnte hadde fått forsikringer fra Taoiseach Brian Cowen om at Irland ville benytte sitt veto i EU hvis en avtale med World Trade Organization ble ansett som uakseptabel for IFA.

Detaljert valgstatistikk

[rediger | rediger kilde]
Valgkrets Stemmer Forkastede stemmer Sum (%) Ja (%) Nei (%)
Stemmene fordelt på valgkretsene:
Carlow-Kilkenny103,39722852,644 (51%)26,210 (50%)26,206 (50%)
Cavan-Monaghan92,92019049,649 (53%)22,346 (45%)27,113 (55%)
Clare77,39814540,617 (52%)20,982 (52%)19,490 (48%)
Cork East83,85016942,398 (51%)18,177 (43%)24,052 (57%)
Cork North Central65,73813435,120 (53%)12,440 (36%)22,546 (64%)
Cork North West63,57411435,358 (56%)16,253 (46%)18,991 (54%)
Cork South Central89,84417749,455 (55%)22,112 (45%)27,166 (55%)
Cork South West58,22514332,184 (55%)14,235 (44%)17,806 (56%)
Donegal North East56,19514425,654 (46%)9,006 (35%)16,504 (65%)
Donegal South West60,07911327,946 (47%)10,174 (37%)17,659 (63%)
Dublin Central57,86412128,265 (49%)12,328 (44%)15,816 (56%)
Dublin Mid West61,6227431,833 (52%)12,577 (40%)19,182 (60%)
Dublin North81,55018745,077 (55%)22,696 (51%)22,194 (49%)
Dublin North Central51,1567731,245 (61%)15,772 (51%)15,396 (49%)
Dublin North East52,43210129,991 (57%)12,917 (43%)16,973 (57%)
Dublin North West49,8937431,833 (52%)12,577 (40%)19,182 (60%)
Dublin South87,85514751,342 (58%)32,190 (63%)19,005 (37%)
Dublin South Central67,49913642,170 (52%)16,410 (39%)25,624 (61%)
Dublin South East81,74311627,871 (50%)17,111 (62%)10,644 (38%)
Dublin South West56,20212436,181 (54%)12,601 (35%)23,456 (65%)
Dublin West52,1739428,421 (55%)13,573 (48%)14,754 (52%)
Dún Laoghaire84,71013749,810 (59%)31,524 (64%)18,149 (37%)
Galway East80,56916640,124 (50%)18,728 (47%)21,230 (53%)
Galway West85,64219042,844 (50%)19,643 (46%)23,011 (54%)
Kerry North54,78711216,496 (56%)11,306 (41%)16,702 (59%)
Kerry South51,33811727,257 (54%)11,569 (43%)15,571 (57%)
Kildare North71,42911736,815 (52%)20,045 (55%)16,653 (45%)
Kildare South57,1458027,858 (49%)13,470 (49%)14,308 (51%)
Laois-Offaly105,05324356,992 (54%)31,786 (56%)24,963 (44%)
Limerick East76,73516839,444 (51%)18,085 (46%)21,191 (54%)
Limerick West57,84712929,958 (52%)13,318 (45%)16,511 (55%)
Longford-Westmeath81,83419242,065 (51%)19,371 (46%)22,502 (54%)
Louth83,45816844,565 (53%)18,586 (42%)25,811 (58%)
Mayo95,25019748,822 (51%)18,624 (38%)30,001 (62%)
Meath East67,41510534,148 (51%)17,340 (51%)16,703 (49%)
Meath West62,81611932,589 (52%)14,442 (45%)18,028 (55%)
Roscommon-South Leitrim59,72813133,962 (57%)15,429 (47%)18,402 (54%)
Sligo-North Leitrim55,59113029,228 (53%)12,602 (44%)16,496 (56%)
Tipperary North55,94114832,750 (59%)16,235 (50%)16,367 (50%)
Tipperary South53,68714829,756 (56%)13,853 (47%)15,755 (53%)
Waterford72,05216038,474 (54%)17,502 (46%)20,812 (54%)
Wexford101,12420553,369 (53%)23,371 (44%)29,793 (56%)
Wicklow85,91820652,272 (61%)25,936 (50%)26,130 (50%)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Referendum Ireland, 13. juni 2008: «Referendum: The Lisbon Treaty» Arkivert 17. juni 2008 hos Wayback Machine.
  2. ↑ Referendum Ireland, Referendum Returning Officer, 13. juni 2008: «Referendum: The Lisbon Treaty» Arkivert 17. juni 2008 hos Wayback Machine.
  3. ↑ RTÉ News, 7. juni 2008: «New poll shows further gains for No side»
  4. ↑ RTÉ News, 5. juni 2008: «'No' Lisbon vote surges ahead in poll»
  5. ↑ RTÉ News, 24. mai 2008: «New poll shows narrowing gap in referendum»[død lenke]
  6. ↑ RTÉ News, 16. mai 2008: «Poll boost for Lisbon Yes campaign»
  7. ↑ RTÉ News, 10. mai 2008: «New poll shows increase in Lisbon support»
  8. ↑ RTÉ News, 26. april 2008: «Poll shows swing against Lisbon Treaty»
  9. ↑ BreakingNews.ie, 14. april 2008: «Majority still undecided on Lisbon Treaty referendum»
  10. ↑ RTÉ News, 1. mars 2008: «Poll shows lack of trust in Ahern»
  11. ↑ Sunday Business Post, 27. januar 2008: «Public distrusts Ahern despite FF poll gains» Arkivert 23. juni 2008 hos Wayback Machine.
  12. ↑ RTÉ News, 26. januar 2008: «66% undecided on Lisbon Treaty»
  13. ↑ RTÉ News, 26. januar 2008: «66% undecided on Lisbon Treaty»
  14. ↑ «The Irish Times, 19. januar 2008: «Greens fail to agree support for Lisbon Treaty»». Arkivert fra originalen 29. mars 2008. Besøkt 14. juni 2008.
  15. ↑ «The Irish Times, Deaglán de Bréadún, 21. januar 2008: «Greens will not take party stance on Lisbon Treaty»». Arkivert fra originalen 17. juni 2008. Besøkt 14. juni 2008.
  16. ↑ RTÉ News, 22. januar 2008: «FG calls on public to back Lisbon Treaty»
  17. ↑ «The Irish Times, 17. januar 2008: «Reports of Le Pen visit prompt angry reaction»». Arkivert fra originalen 30. mars 2008. Besøkt 14. juni 2008.
  18. ↑ «The Irish Times, Vincent Browne: «Gobbledegook and the case against the Lisbon Treaty»». Arkivert fra originalen 17. juni 2008. Besøkt 14. juni 2008.
  19. ↑ RTÉ News, 12. mars 2008: «Anti-Lisbon treaty campaign is launched»
  20. ↑ RTÉ News, 14. april 2008: «Merkel calls for Yes vote on Lisbon Treaty»
  21. ↑ RTÉ News, 23. mai 2008: «Germany is 14th state to ratify Lisbon Treaty»
  22. ↑ RTÉ News, 2. mai 2008: «Alliance launches Treaty Yes campaign»
  23. ↑ Irish Independent, 13. mai 2008: «Cowen to kick out FF treaty 'rebels'»
  24. ↑ «The Irish Times, 21. mai 2008: «Ictu votes to support Lisbon Treaty Yes vote»». Arkivert fra originalen 17. juni 2008. Besøkt 14. juni 2008.
  25. ↑ «The Irish Times, 30. mai 2008: «FF and main Opposition parties unite to push for Yes vote»». Arkivert fra originalen 2. juni 2008. Besøkt 14. juni 2008.
  26. ↑ RTÉ News, 1. juni 2008: «ICMSA to support Lisbon Yes vote»
  27. ↑ RTÉ News, 3. juni 2008: «IFA calls for Yes vote on Lisbon»
Autoritetsdata