Hormuzstredet, eller Hormuzsundet, er et strede som forbinder Omanbukta med Persiabukta innafor. Sundet går i en bue med Iran på nordsida og den omanske eksklaven Musandam, som danner et nes på Den arabiske halvøya. Stredet er omkring 80 km bredt[2] og på det smaleste er stredet 29 nautiske mil eller 54 km bredt.[3]

Hormuzstredet
LandIran[1]
Oman
De forente arabiske emirater
Del avPersiabukten
Kart
Hormuzstredet
26°36′N 56°30′Ø

Den største øya i Hormuzstredet er Qeshm. Sør for Qeshm ligger øya Hengam, mens øyene Larak og Hormuz ligger øst for Qeshm. Vest for selve Hormuzstredet ligger øyene Store og Lille Tunb, Abu Musa, Sirri og Farur. Iran annektere Abu Musa, og Store og Lille Tunb i 1971.[4]

Omtrentlig 20 prosent av verdens råolje (rundt 35 prosent av råoljen fraktes sjøveien) går med tankskip gjennom stredet (opplysninger i 2026),[5] noe som gjør det til en svært strategisk lokalisering for internasjonal handel.[3] Rundt en tredjedel av verdens kunstgjødsel fraktes ut gjennom stredet.[6] I nyere tid har dette blitt brukt som et pressmiddel fra iranske myndigheter for å unngå sanksjoner mot landet i forbindelse med deres atomprogram. 30. november 1971 beleiret den iranske marinen øyene Abu Musa, Store Tunb og Lille Tunb.

I 1981 anla Saudi-Arabia en oljerørledning til Yanbu ved Rødehavet og ble dermed mindre avhengig av skipstransport gjennom stredet.[7] Rørledningen har kapasitet til en mindre del av Saudi-Arabias produksjon. Gass, kjemikalier og ferdigvarer som biler fraktes også gjennom stredet.[5]

I forbindelse med Iran-krigen i 2026 blokkerte Iran stredet. Etter våpenhvilen begynte USA selv å blokkere innseilingen til Oman-bukta med krigsskip blant annet hangarskip og hindrer med det skipe å seile til og fra Irans havner.[8]

Etymologi

rediger

Åpningen til Persiabukten ble beskrevet, men ikke gitt et navn i Periplus Maris Erythraei («Rundreise i Rødehavet»), en antikk gresk bok som var veiledning for sjøfolk til fram på 100-tallet e.Kr. Her står det i kapittel 35:

«På den øvre enden av disse Kalaeiøyene er det en fjellkjede som kalles Kalon, og disse følger ikke langt bortenfor munningen til Persiabukten hvor det stor dykking etter perlemuslinger. Til venstre for sundet er det store fjell kalt Asabon, og til høyre stiger det i fullt utsyn et annet rundt og høyt fjell kalt Semiramis; mellom dem går passasjen tvers over sundet som er rundt seks hundre stadia; bortenfor hvor det er et stort og bredt hav, Persiabukten som når langt inn i det indre. Ved den innerste enden av denne bukten er det en markedsby utpekt av loven som kalles Apologos, og som ligger nær Kharaeks Spasini og elven Eufrat.»

Det er to oppfatninger om etymologien til navnet Hormuz. Den folkelige oppfatningen er at det har sin opprinnelse i den persiske guden هرمز Hormoz[9][10] (en variant av Ahura Mazda). Andre har forsøkt å avlede navnet fra et ord som betyr «en daddel».[10]

Referanser

rediger
  1. ↑ Geographic Names Server, GNS-ID 10033433, utgitt 11. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Viig, Odd (1975). Fire store sjøfartssentrer. Oslo: Fabritius. ISBN 8207018429.
  3. 1 2 Alejandra Roman & Administration: «Strait of Hormuz», The Encyclopedia of Earth
  4. ↑ Geografisk leksikon. Bind 3.. Oslo: Cappelen. 1981. s. 126. ISBN 8202044499.
  5. 1 2 Solgård, Jonas; Risbakken, Kimmo; Christensen, Jonas (8. mars 2026). «Derfor er Hormuzstredet så avgjørende (+)». DN.no. Besøkt 14. mars 2026.
  6. ↑ Aasen, Kristine Ramberg (11. mai 2026). «FN-talsperson advarer mot hungersnød dersom Hormuzstredet ikke åpnes». NRK. Besøkt 11. mai 2026.
  7. ↑ Heradstveit, Per Øyvind (2000). Land i Vest-Asia. Oslo: Faktum Orfeus forl. ISBN 8254002770.
  8. ↑ Sollund, Adrian Frederic Bertsch (16. april 2026). «USA og Iran blokkerer Hormuzstredet: Slik fungerer det». NRK. Besøkt 16. april 2026.
  9. ↑ Shell, Marc (2014): Islandology: Geography, Rhetoric, Politics, Stanford University Press, s. 67.
  10. 1 2 «Hormuz, Geographical Names», Encyclopædia Britannica, 1911, viaTheodora.com.

Eksterne lenker

rediger