Hopp til innhold

Augsburg bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Augsburg bispedømme
Bistum Augsburg (tysk)
Dioecesis Augustanus Vindelicorum (latin)
Katedralen i Augsburg
Kirkeromersk-katolsk
Land:Tysklands flagg Tyskland
KirkeprovinsMünchen og Freising
Biskop:Konrad Zdarsa
BispeseteAugsburg
KatedralJesu allerhelligste hjertes katedral
Sogn1001
Areal13 250 km²
Innbyggere2 263 000,
derav 66 % katolikker
Opprettet6. århundre
Utskilt fraex nihil
Offisielt nettsted
Statistikk
Beliggenhet på kart
Bispedømmets beliggenhet
Bispedømmets beliggenhet
Mart over bispedømmets sogn

Augsburg bispedømme er et katolsk bispedømme i den sydvestlige delen av den tyske delstaten Bayern. Store byer i bispedømmet inkluderer bispesetet Augsburg, i syd Kempten (Allgäu) og i vest Neu-Ulm. Bispedømmet omfatter dermed store deler av det bayerske regjeringsdistriktet Schwaben, men også deler av gammelbayerske områder øst for Lech.

Det bor 1,49 millioner katolikker i bispedømmet, noe som utgjør 66 % av den totale befolkningen i området på tilsammen 13 250 km². Det består av 1001 menigheter og 36 dekanater, og er et suffraganbispedømme under München og Freising.

Walter Mixa, som hadde vært biskop av Augsburg siden 2005, ble i 2010 avsatt etter beskyldninger om underslag og barnemishandling.

Våpenet til høystiftet Augsburg

Augusta Vindelicorum (Augsburg) var som hovedstad i den romerske provinsen Raetia også en by hvor det tidlig kom kristne fra andre deler av romerriket. Bispedømmets patron St. Afra var det første bekjennende trosvitnet i Augsburg, og ble henrettet for sin tro av romerne på begynnelsen av 300-tallet. Med stor sannsynlighet fantes det allerede en biskop mot slutten av romertiden. Bispesetet ser ut til å ha blitt gitt opp i folkevandringstiden, nærmere bestemt i 574. En Marcianus, som omtales som biskop av Augusta Vindelicorum, skal nemlig ha flyktet fra hedenske soldater over Alpene og slått seg ned på Sabiona (Säben), lengst syd i bispedømmet hans. Håpet om å kunne flytte tilbake, gikk ikke i oppfyllelse, istedenfor ga bispesetet Säben opphav til Brixen bispedømme.

Nygrunnleggelsen av Augsburg bispedømme skjedde sannsynligvis på 700-tallet. Lechtal-Alpene dannet fra da av grensen mot Brixen bispedømme i syd. Den hellige Magnus av Füssen, «Allgäus apostel», utbredte kristendommen i området. Under biskop Simpert, en annen av bispedømmets patroner, oppstod omkring år 800 kultursentre som f.eks. benediktinerklostrene Benediktbeuern, Wessobrunn og Ottobeuren. Også St. Ulrich preget ca. hundre år senere bispedømmet og dets historie, særlig gjennom sin rolle under slaget på Lechfeld i 955.

Utstrekning til høystiftet Augsburg i 1648

Fra 1000- til 1400-tallet ervervet biskopene en god del besittelser, som gjorde dem til verdslige herskere over deler av sitt bispedømme, det såkalte høystift. Kombinert med at biskopen fikk riksfyrsterang, ble han derfor omtalt som fyrstbiskop. Høystiftet hadde på sitt største en utstrekning på 3000 km² og en befolkning på 100 000 innbyggere. Det strakk seg som et usammenhengende territorium fra Donau i nord til Allgäu i syd. Selve byen Augsburg oppnådde imidlertid uavhengighet fra fyrstbiskopen og ble en fri by. Fyrstbiskopen flyttet derfor på 1400-tallet residensen sin fra Augsburg til Dillingen.

På riksdagen i Augsburg i 1530 ble delingen av den katolske og den reformerte kirke beseglet. Under ledelse av jesuittpateren Petrus Canisius oppstod det i Dillingen i 1549 et katolsk reformuniversitet, som ble kjent langt utenfor bispedømmets grenser.

Barokken representerte en gullalder for store deler av bispedømmet, og det ble oppført en rekke praktfulle kirkebygninger og klostre, bl.a. Benediktbeuern og St. Ottilien, foruten valfartskirker som Wieskirche ved Steingaden som idag er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1803 ble Augsburg og de andre tyske fyrstbispedømmene sekularisert. Høystiftet tilfalt Bayern. I 1818 ble bispedømmets grenser tilpasset til de politiske grensene. Bispedømmet mistet derfor sine sogn i Tirol (Ausserfern og Kleinwalsertal) til Brixen bispedømme. Til gjengjeld ble noen mindre områder av det opphevete Konstanz bispedømme overført til Augsburg.

År Biskop Annet
omkring 200 Dionysius av Augsburg mytisk
omkring 300 Narzissus mytisk
738–772 Wikterp
772–778 Tozzo
778–807 Simpert
807–815 Hanto
816–830 Nidker
830–832 Udalmann
833–860 Lanto
861–887 Witgar
887–909 Adalbero
909–923 Hiltin
923–973 Ulrich av Augsburg
973–982 Heinrich I av Ausburg
982–988 Eticho
989–996 Luitold
996–1000 Gebehard
1001–1006 Siegfried I
1006–1029 Bruno av Augsburg
1029–1047 Eberhard av Augsburg
1047–1063 Heinrich II av Augsburg
1063–1077 Embrico
1077–1088 Wigolt
1088–1096 Siegfried II
1096–1133 Hermann von Vohburg
1133–1152 Walter I von Dillingen
1152–1167 Konrad von Hirscheck
1167–1184 Hartwig I von Lierheim
1184–1202 Udalschalk
1202–1208 Hartwig II
1208–1227 Siegfried III von Rechberg
1227–1247 Siboto von Seefeld
1248–1286 Hartmann von Dillingen
1286–1288 Siegfried IV von Algertshausen
1288–1302 Wolfhard von Roth
1303–1307 Degenhard von Hellenstein
1309–1331 Friedrich I Spät von Faimingen
1331–1337 Ulrich II von Schönegg
1337–1348 Heinrich III von Schönegg
1348–1365 Marquard I von Randeck
1365–1369 Walter II von Hochschlitz
1371–1372 Johannes I Schadland
1373–1404 Burkhard von Ellerbach
1404–1413 Eberhard II von Kirchberg
1413–1414 Friedrich von Grafeneck
1414–1423 Anselm von Nenningen
1424–1469 Peter von Schaumberg
1469–1486 Johannes II von Werdenberg
1486–1505 Friedrich II von Zollern
1505–1517 Heinrich IV von Lichtenau
1517–1543 Christoph von Stadion
1543–1573 Otto Truchseß von Waldburg
1573–1575 Johann Eglof von Knöringen
1575–1591 Marquard II vom Berg
1591–1598 Johann Otto von Gemmingen
1599–1646 Heinrich V av Knöringen
1646–1665 Sigmund Franz, erkehertug av Østerrike
1666–1690 Riksridder Johann Christoph von Freyberg
1690–1737 Pfalzgreve Alexander Sigmund am Rhein zu Neuburg
1737–1740 Riksgreve Johann Franz Schenk von Stauffenberg
1740–1768 Landgreve Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt
1768–1812 Hertug Clemens Wenzeslaus von Sachsen
1812–1818 Franz Friedrich von Sturmfeder
1818–1819 Fyrst Franz Karl Joseph von Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst
1819–1821 Franz Friedrich von Sturmfeder
1821–1824 Joseph Maria Freiherr von und zu Fraunberg
1824–1836 Ignaz Albert von Riegg
1836–1855 Johann Peter von Richarz
1856–1858 Michael von Deinlein
1858–1894 Pankratius von Dinkel
1895–1902 Petrus von Hötzl
1902–1930 Maximilian von Lingg
1930–1949 Josef Kumpfmüller
1949–1963 Josef Freundorfer
1963–1992 Josef Stimpfle
1993–2004 Viktor Josef Dammertz
2005–2010 Walter Mixa

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]