Augsburg bispedømme

Augsburg bispedømme
Bistum Augsburg (tysk) Dioecesis Augustanus Vindelicorum (latin)
Katedralen i Augsburg
Kirke		romersk-katolsk
Land:		Tyskland
Kirkeprovins		München og Freising
Biskop:		Konrad Zdarsa
Bispesete		Augsburg
Katedral		Jesu allerhelligste hjertes katedral
Sogn		1001
Areal		13 250 km²
Innbyggere		2 263 000, derav 66 % katolikker
Opprettet		6. århundre
Utskilt fra		ex nihil
Offisielt nettsted
Statistikk
Beliggenhet på kart
Bispedømmets beliggenhet

Mart over bispedømmets sogn

Augsburg bispedømme er et katolsk bispedømme i den sydvestlige delen av den tyske delstaten Bayern. Store byer i bispedømmet inkluderer bispesetet Augsburg, i syd Kempten (Allgäu) og i vest Neu-Ulm. Bispedømmet omfatter dermed store deler av det bayerske regjeringsdistriktet Schwaben, men også deler av gammelbayerske områder øst for Lech.

Det bor 1,49 millioner katolikker i bispedømmet, noe som utgjør 66 % av den totale befolkningen i området på tilsammen 13 250 km². Det består av 1001 menigheter og 36 dekanater, og er et suffraganbispedømme under München og Freising.

Walter Mixa, som hadde vært biskop av Augsburg siden 2005, ble i 2010 avsatt etter beskyldninger om underslag og barnemishandling.

Historie

Våpenet til høystiftet Augsburg

Augusta Vindelicorum (Augsburg) var som hovedstad i den romerske provinsen Raetia også en by hvor det tidlig kom kristne fra andre deler av romerriket. Bispedømmets patron St. Afra var det første bekjennende trosvitnet i Augsburg, og ble henrettet for sin tro av romerne på begynnelsen av 300-tallet. Med stor sannsynlighet fantes det allerede en biskop mot slutten av romertiden. Bispesetet ser ut til å ha blitt gitt opp i folkevandringstiden, nærmere bestemt i 574. En Marcianus, som omtales som biskop av Augusta Vindelicorum, skal nemlig ha flyktet fra hedenske soldater over Alpene og slått seg ned på Sabiona (Säben), lengst syd i bispedømmet hans. Håpet om å kunne flytte tilbake, gikk ikke i oppfyllelse, istedenfor ga bispesetet Säben opphav til Brixen bispedømme.

Nygrunnleggelsen av Augsburg bispedømme skjedde sannsynligvis på 700-tallet. Lechtal-Alpene dannet fra da av grensen mot Brixen bispedømme i syd. Den hellige Magnus av Füssen, «Allgäus apostel», utbredte kristendommen i området. Under biskop Simpert, en annen av bispedømmets patroner, oppstod omkring år 800 kultursentre som f.eks. benediktinerklostrene Benediktbeuern, Wessobrunn og Ottobeuren. Også St. Ulrich preget ca. hundre år senere bispedømmet og dets historie, særlig gjennom sin rolle under slaget på Lechfeld i 955.

Utstrekning til høystiftet Augsburg i 1648

Fra 1000- til 1400-tallet ervervet biskopene en god del besittelser, som gjorde dem til verdslige herskere over deler av sitt bispedømme, det såkalte høystift. Kombinert med at biskopen fikk riksfyrsterang, ble han derfor omtalt som fyrstbiskop. Høystiftet hadde på sitt største en utstrekning på 3000 km² og en befolkning på 100 000 innbyggere. Det strakk seg som et usammenhengende territorium fra Donau i nord til Allgäu i syd. Selve byen Augsburg oppnådde imidlertid uavhengighet fra fyrstbiskopen og ble en fri by. Fyrstbiskopen flyttet derfor på 1400-tallet residensen sin fra Augsburg til Dillingen.

På riksdagen i Augsburg i 1530 ble delingen av den katolske og den reformerte kirke beseglet. Under ledelse av jesuittpateren Petrus Canisius oppstod det i Dillingen i 1549 et katolsk reformuniversitet, som ble kjent langt utenfor bispedømmets grenser.

Barokken representerte en gullalder for store deler av bispedømmet, og det ble oppført en rekke praktfulle kirkebygninger og klostre, bl.a. Benediktbeuern og St. Ottilien, foruten valfartskirker som Wieskirche ved Steingaden som idag er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1803 ble Augsburg og de andre tyske fyrstbispedømmene sekularisert. Høystiftet tilfalt Bayern. I 1818 ble bispedømmets grenser tilpasset til de politiske grensene. Bispedømmet mistet derfor sine sogn i Tirol (Ausserfern og Kleinwalsertal) til Brixen bispedømme. Til gjengjeld ble noen mindre områder av det opphevete Konstanz bispedømme overført til Augsburg.

Biskoper

År	Biskop	Annet
omkring 200	Dionysius av Augsburg	mytisk
omkring 300	Narzissus	mytisk
738–772	Wikterp
772–778	Tozzo
778–807	Simpert
807–815	Hanto
816–830	Nidker
830–832	Udalmann
833–860	Lanto
861–887	Witgar
887–909	Adalbero
909–923	Hiltin
923–973	Ulrich av Augsburg
973–982	Heinrich I av Ausburg
982–988	Eticho
989–996	Luitold
996–1000	Gebehard
1001–1006	Siegfried I
1006–1029	Bruno av Augsburg
1029–1047	Eberhard av Augsburg
1047–1063	Heinrich II av Augsburg
1063–1077	Embrico
1077–1088	Wigolt
1088–1096	Siegfried II
1096–1133	Hermann von Vohburg
1133–1152	Walter I von Dillingen
1152–1167	Konrad von Hirscheck
1167–1184	Hartwig I von Lierheim
1184–1202	Udalschalk
1202–1208	Hartwig II
1208–1227	Siegfried III von Rechberg
1227–1247	Siboto von Seefeld
1248–1286	Hartmann von Dillingen
1286–1288	Siegfried IV von Algertshausen
1288–1302	Wolfhard von Roth
1303–1307	Degenhard von Hellenstein
1309–1331	Friedrich I Spät von Faimingen
1331–1337	Ulrich II von Schönegg
1337–1348	Heinrich III von Schönegg
1348–1365	Marquard I von Randeck
1365–1369	Walter II von Hochschlitz
1371–1372	Johannes I Schadland
1373–1404	Burkhard von Ellerbach
1404–1413	Eberhard II von Kirchberg
1413–1414	Friedrich von Grafeneck
1414–1423	Anselm von Nenningen
1424–1469	Peter von Schaumberg
1469–1486	Johannes II von Werdenberg
1486–1505	Friedrich II von Zollern
1505–1517	Heinrich IV von Lichtenau
1517–1543	Christoph von Stadion
1543–1573	Otto Truchseß von Waldburg
1573–1575	Johann Eglof von Knöringen
1575–1591	Marquard II vom Berg
1591–1598	Johann Otto von Gemmingen
1599–1646	Heinrich V av Knöringen
1646–1665	Sigmund Franz, erkehertug av Østerrike
1666–1690	Riksridder Johann Christoph von Freyberg
1690–1737	Pfalzgreve Alexander Sigmund am Rhein zu Neuburg
1737–1740	Riksgreve Johann Franz Schenk von Stauffenberg
1740–1768	Landgreve Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt
1768–1812	Hertug Clemens Wenzeslaus von Sachsen
1812–1818	Franz Friedrich von Sturmfeder
1818–1819	Fyrst Franz Karl Joseph von Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst
1819–1821	Franz Friedrich von Sturmfeder
1821–1824	Joseph Maria Freiherr von und zu Fraunberg
1824–1836	Ignaz Albert von Riegg
1836–1855	Johann Peter von Richarz
1856–1858	Michael von Deinlein
1858–1894	Pankratius von Dinkel
1895–1902	Petrus von Hötzl
1902–1930	Maximilian von Lingg
1930–1949	Josef Kumpfmüller
1949–1963	Josef Freundorfer
1963–1992	Josef Stimpfle
1993–2004	Viktor Josef Dammertz
2005–2010	Walter Mixa

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Roman Catholic Diocese of Augsburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons