Dubbing: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Endring av kartfigur-legend, tok vekk "Andre betydninger", lett språkvask, malhenvisning til artikkel om musikkstilen Dub. |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[File:Illés Horváth - dubbing - by Ádám Jasinka.jpg|thumb|Stemmeskuespiller i arbeid med dubbing av film.]] |
{{Forveksles|Dub}}[[File:Illés Horváth - dubbing - by Ádám Jasinka.jpg|thumb|Stemmeskuespiller i arbeid med dubbing av film.]] |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | '''Dubbing''' (''dub'' på engelsk) er å spille inn en ny versjon av lydsporet til en [[film]] eller en [[TV-serie]] på et annet [[språk]] enn det originale.[https://www.naob.no/ordbok/dubbing «dubbing»], ''NAOB''. Sitat: «det å erstatte dialogen på et lydspor med en tilsvarende på et annet språk» |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
{{legend|#99D9EA|Belgia: nederlandskspråklig region bruker hovedsakelig tekster, men importerer også dubbing fra Nederland eller produserer egne for barnefilm; franskspråklig region bruker dubbing for all film.}} |
|||
{{legend|#B300B3|Belarus og Slovakia: Land som oftest bruker dubbede versjoner fra land med tilnærmet likt språk, men også produserer egne dubbinger.}}|400x400pk]] |
|||
| ⚫ | '''Dubbing''' (''dub'' på engelsk, også kalt '''versjonering''' på norsk) er å spille inn en ny versjon av det talte lydsporet til en [[film]] eller en [[TV-serie]] på et annet [[språk]] enn det originale.[https://www.naob.no/ordbok/dubbing «dubbing»], ''NAOB''. Sitat: «det å erstatte dialogen på et lydspor med en tilsvarende på et annet språk» |
||
Dubbing skiller seg fra [[voiceover|voiceover-teknikken]] der den originale talen beholdes i neddempet versjon mens en oversatt taleversjon av vedkommendes utsagn legges over. |
|||
I Norge er dubbing mest brukt på [[tegnefilmer|tegne-]] og [[animasjonsfilmer]] rettet mot barn. I andre sammenhenger er [[undertekster]] blitt mest vanlig. I senere tid har de som legger til slik stemme ofte blitt omtalt som [[Stemmeskuespiller|stemmeskuespillere]]. |
|||
== Etymologi == |
== Etymologi == |
||
Dubbing er avledet fra [[engelsk]] ''dub'' i betydningen «å legge til eller endre lyden på film», først dokumentert i 1929, og er en forkortelse av ''double''; kalt slik ettersom det involverer å legge til en ekstra innspilling av stemmer og kombinere det med lydsporet.[https://www.etymonline.com/word/dub#etymonline_v_15946 «dub (v.1)»], ''Online Etymology Dictionary'' |
Dubbing er avledet fra [[engelsk]] ''dub'' i betydningen «å legge til eller endre lyden på film», først dokumentert i 1929, og er en forkortelse av ''double''; kalt slik ettersom det involverer å legge til en ekstra innspilling av stemmer og kombinere det med lydsporet.[https://www.etymonline.com/word/dub#etymonline_v_15946 «dub (v.1)»], ''Online Etymology Dictionary'' |
||
==Andre betydninger av dubbing== |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
[[File:Muster (rot-blaue Balken).png|15px]] Land som noen ganger produserer egene dubbinger, men bruker dubbede versjoner fra andre land som har språk som likner. (''Belgia'' og ''Slovakia'')]] |
|||
Dubbing kan også bety et materiale [[fluebinding|fluebindere]] legger inn i [[kropp]]en på flua for å få denne mer livaktig eller for å flyte bedre. |
|||
[[Dub]] er også en moderne musikkstil (som kommer fra [[reggae]] fra 1974 der man tar [[sampling (musikk)|prøver]] av et lydspor og forvrenger dette for å oppnå en effekt. Denne effekten kan være gjerne en spesielt dyp bassklang eller at [[vokalist]]ens stemme gjengis én eller to [[oktav]]er lavere enn i virkeligheten. Bruk av trommer og bass er også fremtredende i denne musikkstilen. |
|||
==Fordeler og ulemper== |
==Fordeler og ulemper== |
||
Fordelen med dubbing er at seeren slipper å se ned på teksten, og dermed kan konsentrere seg om hva som skjer i bildet. Dette er kanskje viktigst for mindre barn, som leser sakte eller ikke kan lese i det hele tatt. |
Fordelen med dubbing er at seeren slipper å se ned på teksten, og dermed kan konsentrere seg om hva som skjer i bildet. Dette er kanskje viktigst for mindre barn, som leser sakte eller ikke kan lese i det hele tatt. |
||
Ulempen er at det verbale som originalskuespillerne bidrar med, kan delvis gå tapt i oversettelsen. Forholdet til dette varierer imidlertid sterkt fra land til land. I land som [[Frankrike]] og [[Tyskland]] er innbyggerne vant til at utenlandske filmer er dubbet, og synes dette er helt naturlig. Her legges det ofte mye arbeid i dubbingen for at den skal bli så nær opp til originalen som mulig. |
Ulempen er at det verbale som originalskuespillerne bidrar med, kan delvis gå tapt i oversettelsen. Forholdet til dette varierer imidlertid sterkt fra land til land. I land som [[Frankrike]] og [[Tyskland]] er innbyggerne vant til at utenlandske filmer er dubbet, og synes dette er helt naturlig. Her legges det ofte mye arbeid i dubbingen for at den skal bli så nær opp til originalen som mulig. |
||
En kommersiell ulempe er at dubbing kan forsinke premieren på filmen med flere måneder i forhold til premieredatoen i opprinnelseslandet. Dette har gjort at |
En kommersiell ulempe er at dubbing kan forsinke premieren på filmen med flere måneder i forhold til premieredatoen i opprinnelseslandet. Dette har gjort at en del filmer først dubbes når de kommer på TV/DVD, mens de vises i tekstet versjon på kino. |
||
==Dubbing og engelskkunnskaper== |
==Dubbing og engelskkunnskaper== |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Bruk av dubbing er ofte brukt som en forklaringsfaktor på at engelskkunnskapene er lavere i Sentral-Europa, enn i for eksempel de skandinaviske landene der dubbing er mye mindre utbredt. Noen steder som i Nederland, Sverige og Danmark bekrefter over 80 prosent av innbyggerne at de kan føre en samtale på engelsk. I andre land er andelen klart lavere. En intereuropeisk forskningsgruppe har gått systematisk gjennom hvilke land som har dubbing eller teksting. Deretter sammenlignet de dette med hvor gode innbyggerne er i engelsk. Undersøkelsen viser at land med dubbede engelskspråklige filmer og TV-serier, skårer hele 23 prosentpoeng dårligere enn land uten. En EU-undersøkelse gjort i 2006 viste at flere enn 90 prosent i tekste-landene Norge, Sverige, Danmark og Nederland, vil ha tekstede filmer. De vil ikke ha dubbing.Amundsen, Bård (26. januar 2019): [https://forskning.no/film/nordmenn-er-bedre-i-engelsk-fordi-filmer-ikke-dubbes/1282826 «Nordmenn er bedre i engelsk fordi filmer ikke dubbes»], ''Forskning.no'' |
Bruk av dubbing er ofte brukt som en forklaringsfaktor på at engelskkunnskapene er lavere i Sentral-Europa, enn i for eksempel de skandinaviske landene der dubbing er mye mindre utbredt. Noen steder som i Nederland, Sverige og Danmark bekrefter over 80 prosent av innbyggerne at de kan føre en samtale på engelsk. I andre land er andelen klart lavere. En intereuropeisk forskningsgruppe har gått systematisk gjennom hvilke land som har dubbing eller teksting. Deretter sammenlignet de dette med hvor gode innbyggerne er i engelsk. Undersøkelsen viser at land med dubbede engelskspråklige filmer og TV-serier, skårer hele 23 prosentpoeng dårligere enn land uten. En EU-undersøkelse gjort i 2006 viste at flere enn 90 prosent i tekste-landene Norge, Sverige, Danmark og Nederland, vil ha tekstede filmer. De vil ikke ha dubbing.Amundsen, Bård (26. januar 2019): [https://forskning.no/film/nordmenn-er-bedre-i-engelsk-fordi-filmer-ikke-dubbes/1282826 «Nordmenn er bedre i engelsk fordi filmer ikke dubbes»], ''Forskning.no'' |
||
== Dubbebransjen i Norge == |
|||
I Norges dubbes omtrent bare filmer, TV-serier og spill osv rettet mot barn. Det finnes noen få tilfeller der ting rettet mot ungdom og voksne er blitt dubbet på norsk, for eksempel ''[[The Simpsons Movie]]'' og videospillet ''[[Resistance 2]]''. |
|||
=== Historie === |
|||
Norge begynte hovedsakelig ikke med dubbing før 1980-årene, med noen få unntak. For eksempel ''[[Alice i Eventyrland (film fra 1951)|Alice i Eventyrland]]'' og ''[[Peter Pan (film fra 1953)|Peter Pan]]'' som ble dubbet på norsk i henholdsvis 1951 og 1953. |
|||
==== 1980-årene ==== |
|||
Dubbing begynte å ta av i Norge omkring 1983 da [[Disney]] oversatte ''[[Snehvit og de syv dvergene]]'' til norsk. Gradvis dubbet de tidligere lanserte filmer til norsk, og i tillegg gjorde de nye versjoner av tidligere dubbinger. |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
| Linje 33: | Linje 42: | ||
== Litteratur == |
== Litteratur == |
||
* Abend-David, Dror (2014): [https://books.google.com/books?id=7DvxAwAAQBAJ ''Media and Translation: An Interdisciplinary Approach''], Bloomsbury Publishing. ISBN 978-1-62356-101-7. |
* Abend-David, Dror (2014): [https://books.google.com/books?id=7DvxAwAAQBAJ ''Media and Translation: An Interdisciplinary Approach''], Bloomsbury Publishing. ISBN 978-1-62356-101-7. |
||
* Rose, Jay (2014): |
* Rose, Jay (2014): ''Producing Great Sound for Film and Video'', Focal Press, 4. utg., Book info. ISBN 9780415722070 |
||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
*[http://www.asinc.it ASINC], online magasin om kritikken av tradisjonen med dubbing |
*[http://www.asinc.it ASINC] {{Wayback|url=http://www.asinc.it/ |date=20120820104201 }}, online magasin om kritikken av tradisjonen med dubbing |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 2. feb. 2026 kl. 12:29
Dubbing (dub på engelsk, også kalt versjonering på norsk) er å spille inn en ny versjon av det talte lydsporet til en film eller en TV-serie på et annet språk enn det originale.[1]
Dubbing skiller seg fra voiceover-teknikken der den originale talen beholdes i neddempet versjon mens en oversatt taleversjon av vedkommendes utsagn legges over.
I Norge er dubbing mest brukt på tegne- og animasjonsfilmer rettet mot barn. I andre sammenhenger er undertekster blitt mest vanlig. I senere tid har de som legger til slik stemme ofte blitt omtalt som stemmeskuespillere.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Dubbing er avledet fra engelsk dub i betydningen «å legge til eller endre lyden på film», først dokumentert i 1929, og er en forkortelse av double; kalt slik ettersom det involverer å legge til en ekstra innspilling av stemmer og kombinere det med lydsporet.[2]
Fordeler og ulemper
[rediger | rediger kilde]Fordelen med dubbing er at seeren slipper å se ned på teksten, og dermed kan konsentrere seg om hva som skjer i bildet. Dette er kanskje viktigst for mindre barn, som leser sakte eller ikke kan lese i det hele tatt.
Ulempen er at det verbale som originalskuespillerne bidrar med, kan delvis gå tapt i oversettelsen. Forholdet til dette varierer imidlertid sterkt fra land til land. I land som Frankrike og Tyskland er innbyggerne vant til at utenlandske filmer er dubbet, og synes dette er helt naturlig. Her legges det ofte mye arbeid i dubbingen for at den skal bli så nær opp til originalen som mulig.
En kommersiell ulempe er at dubbing kan forsinke premieren på filmen med flere måneder i forhold til premieredatoen i opprinnelseslandet. Dette har gjort at en del filmer først dubbes når de kommer på TV/DVD, mens de vises i tekstet versjon på kino.
Dubbing og engelskkunnskaper
[rediger | rediger kilde]I flere europeiske land dubbes alle utenlandske filmer og TV-serier. Lydsporet spilles inn i helt ny versjon. Noen andre enn original-skuespillerne snakker for eksempel tysk, spansk eller italiensk – og forsøker som best de kan å snakke i takt som skuespillernes leppebevegelser. Ulempen er at de gir glipp av filmens egentlige lyd.
Bruk av dubbing er ofte brukt som en forklaringsfaktor på at engelskkunnskapene er lavere i Sentral-Europa, enn i for eksempel de skandinaviske landene der dubbing er mye mindre utbredt. Noen steder som i Nederland, Sverige og Danmark bekrefter over 80 prosent av innbyggerne at de kan føre en samtale på engelsk. I andre land er andelen klart lavere. En intereuropeisk forskningsgruppe har gått systematisk gjennom hvilke land som har dubbing eller teksting. Deretter sammenlignet de dette med hvor gode innbyggerne er i engelsk. Undersøkelsen viser at land med dubbede engelskspråklige filmer og TV-serier, skårer hele 23 prosentpoeng dårligere enn land uten. En EU-undersøkelse gjort i 2006 viste at flere enn 90 prosent i tekste-landene Norge, Sverige, Danmark og Nederland, vil ha tekstede filmer. De vil ikke ha dubbing.[3]
Dubbebransjen i Norge
[rediger | rediger kilde]I Norges dubbes omtrent bare filmer, TV-serier og spill osv rettet mot barn. Det finnes noen få tilfeller der ting rettet mot ungdom og voksne er blitt dubbet på norsk, for eksempel The Simpsons Movie og videospillet Resistance 2.
Historie
[rediger | rediger kilde]Norge begynte hovedsakelig ikke med dubbing før 1980-årene, med noen få unntak. For eksempel Alice i Eventyrland og Peter Pan som ble dubbet på norsk i henholdsvis 1951 og 1953.
1980-årene
[rediger | rediger kilde]Dubbing begynte å ta av i Norge omkring 1983 da Disney oversatte Snehvit og de syv dvergene til norsk. Gradvis dubbet de tidligere lanserte filmer til norsk, og i tillegg gjorde de nye versjoner av tidligere dubbinger.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «dubbing», NAOB. Sitat: «det å erstatte dialogen på et lydspor med en tilsvarende på et annet språk»
- ↑ «dub (v.1)», Online Etymology Dictionary
- ↑ Amundsen, Bård (26. januar 2019): «Nordmenn er bedre i engelsk fordi filmer ikke dubbes», Forskning.no
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Abend-David, Dror (2014): Media and Translation: An Interdisciplinary Approach, Bloomsbury Publishing. ISBN 978-1-62356-101-7.
- Rose, Jay (2014): Producing Great Sound for Film and Video, Focal Press, 4. utg., Book info. ISBN 9780415722070
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- ASINC Arkivert 20. august 2012 hos Wayback Machine., online magasin om kritikken av tradisjonen med dubbing