Ber Solberg erklære krise
MDG-politiker Ulrikke Torgersen ber nok en gang Erna Solberg om å erklære klimakrise i Norge. Klimaminister Sveinung Rotevatn (V) sier at en krise må håndteres, ikke erklæres.
Denne uka har USA og Canada vært rammet av en hetebølge som har slettet en rekke varmerekorder. På bare tre dager gikk Canadas nasjonale varmerekord fra å være 45 grader til 49,6 grader. I lys av dette ber Miljøpartiet De Grønne (MDG) nok en gang statsminister Erna Solberg om å erklære klimakrise i Norge.
- Jeg mener at Erna Solberg må erklære klimakrise i Norge fordi vi står i en ekstremt alvorlig situasjon. Hetebølgen som nå rammer USA og Canada viser hvordan framtida vår kan se ut om vi ikke klarer å forhindre at klimaproblemene eskalerer. Samtidig sier WMO at 2021 er et år hvor det får bære eller briste, mens IEA fastslår at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt dersom verden skal nå 1,5-gradersmålet, sier Ulrikke Torgersen til Dagbladet. Hun er førstekandidat til Stortinget i MDG Rogaland.
- Jeg synes at det er påfallende at vi har en statsminister som velger å ikke bruke de ordene, som er så symboltunge og viktige, om vår tids største utfordring. Vi står i en krise som vil ramme arbeidsplassene, sikkerheten, velferden, tryggheten og friheten til hele verdens og Norges befolkning.
MDGs utspill har sin bakgrunn i at FNs generalsekretær António Guterres i desember ba alle statsråder om å erklære klimakrise i sine land. Torgersen mener at dette kan bidra til å gi befolkningen den riktige mentaliteten i møte med en krise.
Rotevatn svarer
Dagbladet har vært i kontakt med Statsministerens kontor, som henviser til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Klimaministeren sier at en krise må håndteres, ikke erklæres.
- Det er klimakrise. Det er ingen tvil om at det er klima- og naturkrise. Men krisen blir verken større eller mindre av at man erklærer den, den må håndteres også. Det er årsaken til at vi prioriterer klimapolitikk så høyt som vi gjør, og det er også derfor at vi var blant de første landene i verden til å forsterke våre klimamål og lage en klimaplan som viser hvordan vi skal nå dem. Det skal ikke være noen tvil om at kriseforståelsen er til stede, sier Rotevatn til Dagbladet.
- Ser du ikke noen fordeler ved at Solberg erklærer krise, slik som MDG ber om?
- Vi håndterer kriser ved å håndtere dem, ikke ved å erklære dem. Det er ikke slik at vi trenger å erklære coronakrise for å håndtere pandemien. Vi jobber beinhardt for å kutte norske utslipp, og heldigvis går utslippene nedover. De har gått nedover i fem år på rad, og er på sitt laveste siden tidlig på 1990-tallet. Klimapolitikk handler om å kutte utslipp, det er det man måler suksessen etter, og vi skal gjøre enda større kutt i åra som kommer.
Oljeleting
Norges klimagassutslipp i 2020 var på 49,3 millioner tonn. Det er en nedgang fra 2019, men er høyere enn klimamålet som Norge hadde satt seg på 48,6 millioner tonn. Klimagassutslippene i 1990 var på 51,2 millioner tonn. Regjeringen har som mål å kutte dette med minst 50 prosent innen 2030 og minst 90 prosent innen 2050.
- Jeg er drittlei av å krangle om fakta. Jeg er drittlei av å møte voksne politikere som har brukt samme flåsete klimaretorikk i tretti år, men aldri har gjort nok. Her er det ikke snakk om kunnskapsløshet. Vi vet hva som må til, sier Torgersen, som er særlig oppgitt over at Norge ikke stanser all ny oljeleting.
Klimaminister Rotevatn vil også stanse all ny oljeleting.
- Regjeringen har stanset oljeutvinning i en rekke områder: Lofoten, Vesterålen, Senja, Jan Mayen, Skagerak, Møreflaket og iskantsonen. Vi har begrenset oljeaktiviteten i en rekke sårbare områder, og så må vi diskutere om vi skal stoppe helt med videre oljeleting, sier Rotevatn og fortsetter:
- Mitt og Venstre sitt syn er at vi må stoppe med oljeleting, men det er klart at det er et massivt flertall på Stortinget som er uenige i det. Som mindretall er det viktig å forhandle, inngå kompromisser og dra politikken i vår retning, og det er nettopp det jeg og Venstre gjør. Og jo flere som stemmer på oss, jo bedre gjennomslagskraft vil vi få.
Hetebølgen
Rotevatn synes at hetebølgen som herjer i Nord-Amerika er skremmende.
- Det er skremmende. Jeg har selv bodd i Canada, og kjenner landet godt. Det er overhodet ikke normalt med den typen temperaturer som vi ser nå, sier han og fortsetter:
- Selv har jeg vært på Svalbard de fire siste dagene, og hvis noen er i tvil om at klimaendringene skjer raskt, så kan man bare reise dit. Der krymper isen omtrent dag for dag og forholdene for isbjørn og ringsel blir vanskeligere og vanskeligere. De er skremmende de endringene som vi nå ser i klimaet i verden, og ikke minst i Arktis.
Torgersen håper at situasjonen gjør inntrykk på statsminister Solberg.
- Hetebølgen i USA og Canada viser helt tydelig at klimaendringene rammer her og nå. Klimaendringene har rammet mennesker, dyr og natur i mange år, men nå som hun også ser hvordan det rammer Vesten, håper jeg at Solberg klarer å ta det innover seg. Klimaendringene har blitt så synlige og farlige at norske politikere ikke lenger kan lukke øynene eller vente, sier Torgersen.

