Tysklands 16 delstater og deres hovedsteder.

Av /Store norske leksikon ※.

Tyskland har om lag 83,6 millioner innbyggere (2024) og er med det den mest folkerike nasjonen i EU. Befolkningstettheten er høy og fødselsraten lav sammenliknet med andre europeiske land.

Befolkningssammensetning

På kartet over Vest-Tyskland og Øst-Tyskland er det tegnet en firkant rundt Berlin. Dette utsnittet er forstørret og vises til høyre i kartet, Berlinmuren er markert med en rød linje.

Kart som viser hvordan Tyskland var delt i Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR) fra 1949 til 1990. Også hovedstaden Berlin var delt i to.

Tyskland og Berlin delt
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Sporene etter ødeleggelsene under andre verdenskrig forsvant ikke like fort i Øst-Berlin som i Vest-Berlin. Til gjengjeld ble det lagt stor vekt på bevaring av gamle bymiljøer, som i dette området rundt St. Nikolaikirche (til venstre). I forgrunnen sees tårnet til Rotes Rathaus. Bildet er tatt fra TV-tårnet på Alexanderplatz. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB ※.

Köln, med den kjente katedralen til høyre, er et av Tysklands katolske erkebispeseter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB ※.

Havnen i Hamburg, Tysklands største by etter Berlin og landets viktigste havne- og industriby. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB ※.

Frankfurt am Main, som ble sterkt ødelagt under andre verdenskrig, er i dag Tysklands finanssentrum og en moderne bank- og forretningsby med ruvende høyhus. I midten sees Commerzbank-tårnet tegnet av Norman Foster. Det er 259 meter høyt og Europas høyeste bygning. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB ※.
Alexanderplatz i Berlin lokker mange besøkende, ikke minst til fjernsynstårnet, som med sine 368 meter er Tysklands høyeste byggverk og det femte høyeste fjernsynstårnet i Europa.

Tysklands historiske befolkning er sammensatt av flere folk. De fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammene: friserne ved nordsjøkysten, (neder)sakserne i nord, frankerne i Rhinområdet, alemannerne i sørvest og bayerne i sørøst.

Tyskland har i dag fire offisielt anerkjente nasjonale minoritetsgrupper:

Om lag 12,2 millioner innbyggere er utenlandske statsborgere (2025), mens om lag hver fjerde innbygger enten selv har innvandret til Tyskland eller har minst én innvandret forelder (2020). De største innvandringsgruppene har bakgrunn fra Tyrkia, Polen og Russland.

Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen etter 1900 var preget av de to verdenskrigene og delingen av nasjonen i to. Etter første verdenskrig steg folketallet langsomt og bar i perioder preg av stagnasjon. Senere gjennomførte nazistene tiltak for å øke fødselshyppigheten, og folketallet steg merkbart.

Etter delingen av landet i kjølvannet av andre verdenskrig opplevde Vest-Tyskland stor vekst og Øst-Tyskland stor nedgang i befolkningstallet. Fra 1945 til Berlinmuren ble reist i 1961 innvandret totalt 13,5 millioner mennesker til Vest-Tyskland fra Øst-Tyskland og andre områder i Øst-Europa, noe som er den største flyktningstrømmen i Europas historie.

Senere førte Vest-Tysklands økende behov for arbeidskraft til innvandring fra Sør-Europa, særlig Tyrkia, Jugoslavia, Italia og Hellas. Siden 1980-årene er det kommet et stort antall flyktninger og asylsøkere fra land utenfor Europa. I 2015 og 2016 tok Tyskland mot mer enn én million flyktninger, hovedsakelig mennesker på flukt fra krigen i Syria. I 2023 kom det rundt 103 000 søknader om asyl av flyktninger fra Syria, om lag 61 100 fra tyrkiske og omtrent 51 200 fra afghanske flyktninger.

Tyskland har siden 1970-årene hatt en negativ naturlig tilvekst, det vil si at det dør flere mennesker enn det blir født, men folketallet har økt på grunn av innvandringen. I 2023 ble det født rundt 693 000 barn i Tyskland, noe som var det laveste fødselstallet siden 2013 (om lag 682 000). Fødselsraten sank fra 1,49 barn per kvinne i 2013 til 1,38 i 2023.

Befolkningen er sterkt aldrende, og nasjonale befolkningsfremskrivninger spår at landet vil passere 20 millioner pensjonister (over 67 år) i 2030-årene. Samtidig er det forventet en betydelig nedgang av innbyggere i arbeidsfør alder. Tallet på tyskere over 80 år vil derimot forbli nokså stabilt på mellom om lag 5,8 og 6,7 millioner.

Bosettingsmønster

Tyskland har en befolkningstetthet på 234 innbyggere per kvadratkilometer, noe som er over dobbelt så mye som i EU samlet. De geografiske forskjellene er store. Den største befolkningskonsentrasjonen finnes i Rhein-Ruhr-området med et nærmest sammenhengende byområde fra Bonn og Köln i sør til Dortmund og Hamm i nordøst. Lignende byregioner er Rhein-Main-området med Frankfurt, Mainz og Wiesbaden, Rhein-Neckar-området med Mannheim og Ludwigshafen og industriområdet omkring Stuttgart. Også områdene rundt byene Halle, Leipzig og Chemnitz i Sachsen i øst og rundt andre storbyer som Bremen, Hamburg, Hannover, Dresden og Nürnberg er svært tett befolket. München er Tysklands tettest befolkede storby etterfulgt av Berlin.

Grenseområder som Emsland, Eifel, Hunsrück, Bayerischer Wald og Pfalz er relativt tynt befolket. Det gjelder også enkelte større innlandsstrøk som Lüneburger Heide og store deler av Brandenburg. I tillegg er fjell- og skogsdominerte områder som Alpene og Schwarzwald for det meste tynt befolket.

Religion

I 2023 tilhørte om lag halvparten av befolkningen en kristen kirke, men tallene er sterkt synkende. Det er flere katolikker enn protestanter med henholdsvis 24,8 og 22,6 prosent (2022). Katolikkene er i klart flertall i sør og protestantene i nord. Islam er den desidert største ikke-kristne religionen; det er om lag 5,5 millioner muslimer i Tyskland (2023).

Administrativ inndeling

Hovedstad Areal km² Innbyggere¹
Baden-Württemberg Stuttgart 35 748 11 245 898
Bayern München 70 542 13 248 928
Berlin – 891 3 685 265
Brandenburg Potsdam 29 654 2 556 747
Bremen Bremen 420 704 881
Hamburg – 755 1 862 565
Hessen Wiesbaden 21 116 6 280 793
Mecklenburg-Vorpommern Schwerin 23 295 1 573 597
Niedersachsen Hannover 47 710 8 004 489
Nordrhein-Westfalen Düsseldorf 34 112 18 034 454
Rheinland-Pfalz Mainz 19 858 4 129 569
Saarland Saarbrücken 2 571 1 012 141
Sachsen Dresden 18 450 4 042 422
Sachsen-Anhalt Magdeburg 20 459 2 135 597
Schleswig-Holstein Kiel 15 804 2 959 517
Thüringen Erfurt 16 202 2 100 277

¹desember 2024

Største byer

Innbyggere¹
Berlin 3 685 265
Hamburg 1 862 565
München 1 505 005
Köln 1 024 621
Frankfurt am Main 756 021
Düsseldorf 618 685
Stuttgart 612 663
Leipzig 611 850
Dortmund 603 462
Essen 574 682

¹desember 2024

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg