Tyskland har om lag 83,6 millioner innbyggere (2024) og er med det den mest folkerike nasjonen i EU. Befolkningstettheten er høy og fødselsraten lav sammenliknet med andre europeiske land.
Tysklands befolkning
Tysklands 16 delstater og deres hovedsteder.
Befolkningssammensetning
Kart som viser hvordan Tyskland var delt i Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR) fra 1949 til 1990. Også hovedstaden Berlin var delt i to.
Sporene etter ødeleggelsene under andre verdenskrig forsvant ikke like fort i Øst-Berlin som i Vest-Berlin. Til gjengjeld ble det lagt stor vekt på bevaring av gamle bymiljøer, som i dette området rundt St. Nikolaikirche (til venstre). I forgrunnen sees tårnet til Rotes Rathaus. Bildet er tatt fra TV-tårnet på Alexanderplatz. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Köln, med den kjente katedralen til høyre, er et av Tysklands katolske erkebispeseter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Havnen i Hamburg, Tysklands største by etter Berlin og landets viktigste havne- og industriby. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Frankfurt am Main, som ble sterkt ødelagt under andre verdenskrig, er i dag Tysklands finanssentrum og en moderne bank- og forretningsby med ruvende høyhus. I midten sees Commerzbank-tårnet tegnet av Norman Foster. Det er 259 meter høyt og Europas høyeste bygning. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Tysklands historiske befolkning er sammensatt av flere folk. De fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammene: friserne ved nordsjøkysten, (neder)sakserne i nord, frankerne i Rhinområdet, alemannerne i sørvest og bayerne i sørøst.
Tyskland har i dag fire offisielt anerkjente nasjonale minoritetsgrupper:
- dansker i Schleswig-Holstein
- frisere i Schleswig-Holstein og Niedersachsen
- sorbere i Lausitz ved grensen mot Polen
- romer med stor geografisk spredning
Om lag 12,2 millioner innbyggere er utenlandske statsborgere (2025), mens om lag hver fjerde innbygger enten selv har innvandret til Tyskland eller har minst én innvandret forelder (2020). De største innvandringsgruppene har bakgrunn fra Tyrkia, Polen og Russland.
Befolkningsutvikling
Befolkningsutviklingen etter 1900 var preget av de to verdenskrigene og delingen av nasjonen i to. Etter første verdenskrig steg folketallet langsomt og bar i perioder preg av stagnasjon. Senere gjennomførte nazistene tiltak for å øke fødselshyppigheten, og folketallet steg merkbart.
Etter delingen av landet i kjølvannet av andre verdenskrig opplevde Vest-Tyskland stor vekst og Øst-Tyskland stor nedgang i befolkningstallet. Fra 1945 til Berlinmuren ble reist i 1961 innvandret totalt 13,5 millioner mennesker til Vest-Tyskland fra Øst-Tyskland og andre områder i Øst-Europa, noe som er den største flyktningstrømmen i Europas historie.
Senere førte Vest-Tysklands økende behov for arbeidskraft til innvandring fra Sør-Europa, særlig Tyrkia, Jugoslavia, Italia og Hellas. Siden 1980-årene er det kommet et stort antall flyktninger og asylsøkere fra land utenfor Europa. I 2015 og 2016 tok Tyskland mot mer enn én million flyktninger, hovedsakelig mennesker på flukt fra krigen i Syria. I 2023 kom det rundt 103 000 søknader om asyl av flyktninger fra Syria, om lag 61 100 fra tyrkiske og omtrent 51 200 fra afghanske flyktninger.
Tyskland har siden 1970-årene hatt en negativ naturlig tilvekst, det vil si at det dør flere mennesker enn det blir født, men folketallet har økt på grunn av innvandringen. I 2023 ble det født rundt 693 000 barn i Tyskland, noe som var det laveste fødselstallet siden 2013 (om lag 682 000). Fødselsraten sank fra 1,49 barn per kvinne i 2013 til 1,38 i 2023.
Befolkningen er sterkt aldrende, og nasjonale befolkningsfremskrivninger spår at landet vil passere 20 millioner pensjonister (over 67 år) i 2030-årene. Samtidig er det forventet en betydelig nedgang av innbyggere i arbeidsfør alder. Tallet på tyskere over 80 år vil derimot forbli nokså stabilt på mellom om lag 5,8 og 6,7 millioner.
Bosettingsmønster
Tyskland har en befolkningstetthet på 234 innbyggere per kvadratkilometer, noe som er over dobbelt så mye som i EU samlet. De geografiske forskjellene er store. Den største befolkningskonsentrasjonen finnes i Rhein-Ruhr-området med et nærmest sammenhengende byområde fra Bonn og Köln i sør til Dortmund og Hamm i nordøst. Lignende byregioner er Rhein-Main-området med Frankfurt, Mainz og Wiesbaden, Rhein-Neckar-området med Mannheim og Ludwigshafen og industriområdet omkring Stuttgart. Også områdene rundt byene Halle, Leipzig og Chemnitz i Sachsen i øst og rundt andre storbyer som Bremen, Hamburg, Hannover, Dresden og Nürnberg er svært tett befolket. München er Tysklands tettest befolkede storby etterfulgt av Berlin.
Grenseområder som Emsland, Eifel, Hunsrück, Bayerischer Wald og Pfalz er relativt tynt befolket. Det gjelder også enkelte større innlandsstrøk som Lüneburger Heide og store deler av Brandenburg. I tillegg er fjell- og skogsdominerte områder som Alpene og Schwarzwald for det meste tynt befolket.
Religion
I 2023 tilhørte om lag halvparten av befolkningen en kristen kirke, men tallene er sterkt synkende. Det er flere katolikker enn protestanter med henholdsvis 24,8 og 22,6 prosent (2022). Katolikkene er i klart flertall i sør og protestantene i nord. Islam er den desidert største ikke-kristne religionen; det er om lag 5,5 millioner muslimer i Tyskland (2023).
Administrativ inndeling
| Hovedstad | Areal km² | Innbyggere¹ | |
|---|---|---|---|
| Baden-Württemberg | Stuttgart | 35 748 | 11 245 898 |
| Bayern | München | 70 542 | 13 248 928 |
| Berlin | – | 891 | 3 685 265 |
| Brandenburg | Potsdam | 29 654 | 2 556 747 |
| Bremen | Bremen | 420 | 704 881 |
| Hamburg | – | 755 | 1 862 565 |
| Hessen | Wiesbaden | 21 116 | 6 280 793 |
| Mecklenburg-Vorpommern | Schwerin | 23 295 | 1 573 597 |
| Niedersachsen | Hannover | 47 710 | 8 004 489 |
| Nordrhein-Westfalen | Düsseldorf | 34 112 | 18 034 454 |
| Rheinland-Pfalz | Mainz | 19 858 | 4 129 569 |
| Saarland | Saarbrücken | 2 571 | 1 012 141 |
| Sachsen | Dresden | 18 450 | 4 042 422 |
| Sachsen-Anhalt | Magdeburg | 20 459 | 2 135 597 |
| Schleswig-Holstein | Kiel | 15 804 | 2 959 517 |
| Thüringen | Erfurt | 16 202 | 2 100 277 |
¹desember 2024
Største byer
| Innbyggere¹ | |
|---|---|
| Berlin | 3 685 265 |
| Hamburg | 1 862 565 |
| München | 1 505 005 |
| Köln | 1 024 621 |
| Frankfurt am Main | 756 021 |
| Düsseldorf | 618 685 |
| Stuttgart | 612 663 |
| Leipzig | 611 850 |
| Dortmund | 603 462 |
| Essen | 574 682 |
¹desember 2024
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.