Nancy Grace Roman Space Telescope

Navnet kommer fra den amerikanske astronomen Nancy Grace Roman, som anerkjennelse for hennes betydningsfulle rolle i NASAs astronomiprogram gjennom mer enn 20 år. Roman var spesielt kjent for sin innsats som sikret gjennomføringen av Hubble-romteleskopet (HST).

Tidligere i planleggingsfasen ble teleskopet kalt Wide-Field Infrared Survey Telescope (WFIRST). I 2020 fikk det navnet Nancy Grace Roman Telescope.

Roman-teleskopet er et NASA-prosjekt med bidrag fra den europeiske romfartsorganisasjon ESA, det franske Centre National d'Études Spatiales (CNES), tyske Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR) og Japans nasjonale romforskningsorganisasjon JAXA.

Teleskopet vil dekke samme optiske og infrarøde spektralområde som Hubble-romteleskopet. Hovedspeilet har en diameter på 2,4 meter, som er samme diameter som Hubble-teleskopets speil. På grunn av tre ganger kortere brennvidde får teleskopet likevel 100 ganger større synsfelt. Det utvikles nye, raskere teknikker for å kunne ta hånd om analyse og tolkning av de meget store mengdene data som vil bli registrert med Roman-teleskopet.

Teleskopet skal plasseres i det såkalte lagrangepunktet L2, som ligger rundt 1,5 millioner kilometer fra Jorden i motsatt retning av Solen. Der vil teleskopet bevege seg i en elliptisk bane rundt L2-punktet.

Mørk energi og mørk materie er ikke direkte observerbare, men kan påvises fra hvordan de påvirker utvikling av strukturer og bevegelser innen galaksehoper og i samlinger av stjerner i galakser. WFI-instrumentets meget store synsfelt gjør det også mulig å registrere små forandringer over store avstander i universet.

Teleskopets Wide-Field Instrument (WFI) dekker det tilgjengelige synsfeltet med 18 like store detektorer med høy følsomhet og bildeskarphet. Samtlige detektorer registrerer infrarød stråling over bølgelengdeområdet mellom 480 og 2300 nanometer. Det er utstyrt med åtte fargefiltre med begrenset båndbredde sentrert om utvalgte bølgelengder innen det tilgjengelige strålingsområdet. WFI er i tillegg utstyrt med to forskjellige optiske prismer som kan registrere bølgelengdespekteret av individuelle objekter for måling av hastigheter i synslinjens retning.

Det andre instrumentet, CGI (Coronagraphic Instrument), er en koronagraf som registrerer stråling i bølgelengdeområdet fra 500 til 800 nanometer og et kamera med høy bildeskarphet. Ekstrasolare planeter, deres størrelse og baner rundt deres sentrale stjerne påvises ved registrering av meget små forandringer i stjernens lysstyrke den korte tiden planeten passerer foran stjernen. CGI vil i tillegg benytte en ny teknikk under utvikling for direkte registrering av ekstrasolare planeter. Den går ut på å skygge for strålingen fra stjernen, såkalt starshade, som gjør det mulig å registrere det mye svakere reflekterte lyset fra nærliggende ekstrasolare planeter.

Roman Space Telescope ble sendt ut i rommet med en rakett fra SpaceX 30. august 2026 fra Kennedy Space Center på Merritt Island i Florida.

De tre romteleskopene Nancy Grace Roman Telescope (RST), James Webb Space Telescope (JWST) og Hubble Space Telescope (HST) utfyller hverandre i utforskningen av universet gjennom ulike tekniske løsninger som bidrar med supplerende informasjon om ulike type kilder.

RST har diameter 6.5 meter hovedspeil og dekker et bølgelengder fra 0.5 til 2.3 mikron. JWST og HST har begge diameter 2.4 meter hovedspeil og dekker bølgelengder fra, henholdsvis, 0.6 til 28.5 mikron og fra 0.2 til 1.7 mikron.

I henhold til Rayleighs kriterium for bildeoppløsningen øker den med avtagende bølgelengde til lyset og med økende diameter på teleskopets hovedspeil. Det innebærer at den største oppløsning og minste detaljer oppnås med HST i ultrafiolett og synlig stråling, Med over dobbelt så stort hovedspeil gir RST vesentlig større oppløsning enn de to andre romteleskopene i infrarød stråling.

JWST registrerer mer rødforskjøvet stråling enn de to øvrige romteleskopene og det kan dermed registrere fjernere og vesentlig eldre galakser, ut til 13.7 milliarder år. Ultrafiolett og synlig stråling, som registres med HST, begrenses av absorberende støv og gass, og rekker bare ut til 13.4 milliarder år.

Brennvidden til RSTs hovedspeil og et mer avansert kamerautstyr medfører at det dekker et 50–100 ganger større synsfelt enn JWST og HST. I tillegg skjer det vesentlig raskere enn med HST. RST kan i løpet av et halvt døgn dekke et areal tilsvarende det kjente bildet «HST Deep Field», som krevet ti døgn.

• mørk materie
• lagrangepunkt
• Hubble-romteleskopet