Frans Josefs land

Øyene er skilt av en rekke sund og kanaler, der den dypeste og største er Britanskij kanal. De største øyene er Zemlja Georga (2900 kvadratkilometer) og Zemlja Viltsjeka (2000 kvadratkilometer).

Frans Josefs land består av såkalte tavleformede øyer, som for størstedelen er dekket av innlandsis, og bare de bratteste fjellsidene og de større kystslettene er isfrie. 85 prosent av arealet er dekket av innlandsis. Øyene er bare noen hundre meter høye og er bygd opp av mesozoiske sedimentbergarter, dekket av basaltlag fra kritt. Ved slutten av vulkanperioden var øyene en sammenhengende landmasse, men seinere har innsynking og denudasjon langs forkastningslinjer delt landmassen opp til det øyriket vi ser i dag. Seinere har det foregått en landheving, og man finner strandlinjer og marine terrasser til henimot 100 meter over havet.

Vegetasjonen er fattig. Øyene har 36 blomsterplanter mot Svalbards 127. Isbjørn og polarrev er eneste landpattedyr. Enkelte funn av reinhorn viser at reinen kan forekomme sporadisk. Snøspurv og fjellrype forekommer, men sparsomt. Sjøfugl som alkekonge, polarlomvi, krykkje og ismåke kommer flokkevis til øygruppen om sommeren for å hekke. Av sjøpattedyr finnes hvithval, hvalross og sel. Av sel er det tre arter, hvor storkobbe er den vanligste.

Frans Josefs land ble oppdaget under en østerriksk-ungarsk polarekspedisjon ledet av Karl Weyprecht og Julius von Payer i 1873 og oppkalt etter den østerriksk-ungarske keiseren Frans Josef. Åtte år tidligere hadde den norske ishavsskipperen N. F. Rønnbeck på skonnerten Spidsbergen sett øyene, men dette ble ikke kjent før langt seinere.

Norge gjorde et forgjeves fremstøt for å erklære Frans Josefs Land som norsk, som del av norske polare anneksjoner. Ved et dekret i 1926 gjorde Sovjetunionen krav på alt land nord for sovjetisk territorium (Sovjetunionens sektor). I 1929 ble Sovjetunionens flagg heist på Frans Josefs land og landet tatt i besittelse, trass i norsk protest. Norske ishavsskuter ble stengt ute fra sitt gamle fangstfelt.

Fra 1930 til 1990-årene ble ingen fremmede sluppet til på Frans Josefs land, men mange sovjetiske ekspedisjoner har arbeidet der. Det finnes 3–4 polarstasjoner, og ved de fleste foretas det geofysiske observasjoner. Det er flyplass ved Nagorskaja på Zemlja Aleksandrij og andre steder har hatt temporære flystriper.

• Polhavet

• Barr, Susan, red. (1995): Franz Josef Land, Polarhåndbok nr. 8, Norsk Polarinstitutt
• Dibner, V.D., red. (1998): Geology of Franz Josef Land, meddelelse nr. 146, Norsk Polarinstitutt