Faktaboks

Også kjent som

forkortet AL, også omtalt som Heart of Dixie og Camellia State

Uttale

æləbæ:mə

Hovedstad
Montgomery
Innbyggertall
5,2 millioner (US Census, 2025)
Landareal
135 767 km²
Høyeste punkt
Cheaha Mountain (735 meter over havet)
Av /Store norske leksikon ※.

Alabama er en delstat i sørøstlige USA. Den grenser til Mississippi i vest, Tennessee i nord, Georgia i øst og Florida i sør. I tillegg har Alabama kystlinje mot Mexicogolfen i sør. Hovedstaden er Montgomery, mens den største byen er Birmingham.

Alabama har to senatorer og sju medlemmer av Representantenes hus i den amerikanske kongressen. Delstaten regnes som overveiende republikansk.

I 1819 ble Alabama opptatt som den 22. delstaten i USA. Industri og jordbruk har tradisjonelt vært blant de viktigste næringene i delstaten. I dag spiller også handel, teknologi og tjenesteytende næringer en sentral rolle i økonomien. Landskapet i delstaten preges av store skogområder, lave fjell i nord og kystlinjen mot Mexicogolfen.

Navnet Alabama stammer fra det lokale språket choctaw og uttrykket alba almoh («krattskogrydderne»). Delstaten blir også omtalt som Heart of Dixie eller Camellia State.

Natur

Alabama.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Alabama kan deles inn i to jevnstore geografiske hovedområder. Den nordlige delen tilhører Appalachene, og gjennomskjæres av elven Tennessee. Landskapet preges av foldefjell, med Cheaha Mountain (735 meter over havet) som høyeste punkt. Den sørlige delen danner en fruktbar kystslette med svartjord og skogvokste sandmoer lengst ute ved kysten. Klimaet er temperert til subtropisk, med lang vekstsesong, cirka 300 dager i sør og cirka 200 i nord.

Befolkning

Området der Alabama ligger i dag, var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet Choctaw, Cherokee og Chickasaw. Fra slutten av 1700-tallet vokste befolkningen gjennom innvandring fra blant annet Frankrike, Storbritannia og andre deler av USA. Fram til den amerikanske borgerkrigen ble mange afrikanske slaver brakt til bomullsplantasjene i Alabama, noe som bidro til at delstaten tidlig fikk en betydelig afroamerikansk befolkning.

Utover på 1900-tallet var befolkningsveksten i perioder vært lavere enn landsgjennomsnittet, samtidig som en større andel av innbyggerne bosatte seg i byer og tettsteder. Siden 1980-årene har innvandrere med latinamerikansk og asiatisk bakgrunn bidratt til en mer sammensatt befolkning. De største byene er Birmingham, Huntsville, hovedstaden Montgomery og Mobile.

Næringsliv

Gulf Shores ved Mexicogolfen – den sørligste bosettingen i Alabama – er en populær turistdestinasjon.
.
Lisens: CC BY 2.0

Industri, jordbruk, handel, transport og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Alabamas økonomi. Siden 1990-tallet har også teknologi og andre kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for økonomien. Huntsville huser blant annet NASA-anlegget Marshall Space Flight Center og forskningsparken Cummings Research Park.

Industrien omfatter blant annet produksjon av biler, maskiner, kjemikalier og næringsmidler. Utbyggingen av vannkraft i Tennessee-dalen har hatt stor betydning for den industrielle utviklingen og lagt grunnlag for blant annet aluminiums-, tekstil- og kjemisk industri. Utvinning av kull, jernmalm, bauxitt, naturgass og olje har også bidratt til framveksten av en betydelig industri i delstaten. Alabama har også flere kjernekraftverk.

Jordbruket spiller fortsatt en viktig rolle i økonomien. Det dyrkes blant annet mais, bomull, soyabønner, jordnøtter og ulike typer frukt og grønnsaker. Husdyrhold av særlig fjørfe er en viktig del av landbruket. Havneområdet i Mobile er et knutepunkt for handel og transport langs Mexicogolfen. Skogbruk og treforedling er også betydelige næringer i delstaten.

Alabama har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det største er University of Alabama (grunnlagt i 1831) i Tuscaloosa, som også har avdelinger i Huntsville og Birmingham.

Alabama har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger noe under det nasjonale gjennomsnittet.

Historie

Montgomery er hovedstaten i Alabama. Her er delstatskongressen.

Det er gjort en rekke eldre arkeologiske funn i staten, blant annet i fjellhuler, som forteller om menneskelig aktivitet i området for mer enn 10 000 år siden.

Urfolk

Diorittbolle, formet som en and, funnet i en gravhaug ved Moundville, Alabama.

Av /KF-arkiv ※.

Flere urfolk har hatt tilhold i området som i dag er kjent som Alabama. Da europeerne ankom, var urfolkene chickasaw, cherokee, muskogee og choctaw de mest fremtredende i regionen. De ble i stor grad fordrevet fra sine landområder for å gi plass til den europeiske ekspansjonen og anleggelsen av plantasjer. Enkelte mindre grupperinger fra den før-europeiske tiden opprettholder fortsatt sine tradisjoner i området. Det er anslått at under 0,7 prosent av dagens befolkning identifiserer seg som amerikanske urfolk.

Europeisk bosetting

Alabama ble utforsket av spanjoler tidlig på 1500-tallet. Området fikk sin første permanente bosetting av franskmenn i 1702 (Fort Louis) og tilhørte det franske Louisiana fram til 1763. I perioden 1763–1783 var området kontrollert av britene. Mobile Bay-området var under spansk kontroll inntil det kom under amerikansk kontroll i 1813.

Alabama ble organisert som territorium i 1817 og opptatt som den 22. delstaten i unionen 14. desember 1819. Delstaten spilte deretter en viktig rolle i den raske utbredelsen av bomullsplantasjer og slaveri vestover i det sørlige USA, mye takket være beltet av svart, fruktbar jord som strekker seg gjennom midten av Alabama. I det tidligere tynt befolkede grenseområdet økte dermed befolkningen til nesten én million, hvorav nesten halvparten var slaver, innen borgerkrigen brøt ut.

Borgerkrigen

Alabama trådte ut av unionen i forkant av den amerikanske borgerkrigen i 1861 og sluttet seg til Sørstatskonføderasjonen, som i en kort periode hadde Montgomery som hovedstad. Delstaten var ikke noen hovedslagmark i krigen, men bidro med soldater og forsyninger. Unionens marineblokade og senere inntog bidro sammen med avskaffelsen av slaveriet til at delstatens økonomi kollapset. I en kort periode etter krigen dominerte en allianse av hvite og svarte republikanere politikken i Alabama, men fra 1874 fikk demokratene overtaket og fratok gradvis de frigjorte mange av deres nye rettigheter, inkludert retten til politisk deltakelse. Alabama forble dermed en segrerert delstat med et tydelig hierarki basdert på hudfarge.

Borgerrettighetskampen

Delstaten fikk etter hvert en mer diversifisert økonomi, der jordbruk og bomull ble kombinert med industriutvikling, særlig kull- og stålindustrien i Birmingham-området. Fra første verdenskrig begynte imidlertid mange svarte å flytte fra delstaten og bosette seg i industribyer lenger nord i USA. Likevel sto Alabama helt sentralt i borgerrettighetskampen, blant annet på grunn av bussboikotten i Montgomery (1955–1956), ledet av Martin Luther King. I 1965 marsjerte en rekke borgerrettighetsforkjempere, blant dem Luther King, fra Selma til Montgomery med krav om uinnskrenket stemmerett for svarte innbyggere.

Guvernøren George Wallace, en innbitt motstander av desegregering, ble nasjonalt kjent og vant flere delstater i presidentvalget i 1968 som kandidat for det nystiftede uavhengighetspartiet.

Den ganske raske overgangen til et samfunn med like rettigheter for alle skjedde parallelt med et skifte i økonomien. Stål, tekstilindustri og jordbruk ble langt mindre viktig enn før, men ble erstattet av nye, mer moderne sektorer som bilproduksjon og romfart. Politisk gikk Alabama også raskt fra demokratisk til republikansk dominans.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg