Alabama (delstat i USA)

Flere urfolk har hatt tilhold i området som i dag er kjent som Alabama. Da europeerne ankom, var urfolkene chickasaw, cherokee, muskogee og choctaw de mest fremtredende i regionen. De ble i stor grad fordrevet fra sine landområder for å gi plass til den europeiske ekspansjonen og anleggelsen av plantasjer. Enkelte mindre grupperinger fra den før-europeiske tiden opprettholder fortsatt sine tradisjoner i området. Det er anslått at under 0,7 prosent av dagens befolkning identifiserer seg som amerikanske urfolk.

Alabama ble utforsket av spanjoler tidlig på 1500-tallet. Området fikk sin første permanente bosetting av franskmenn i 1702 (Fort Louis) og tilhørte det franske Louisiana fram til 1763. I perioden 1763–1783 var området kontrollert av britene. Mobile Bay-området var under spansk kontroll inntil det kom under amerikansk kontroll i 1813.

Alabama ble organisert som territorium i 1817 og opptatt som den 22. delstaten i unionen 14. desember 1819. Delstaten spilte deretter en viktig rolle i den raske utbredelsen av bomullsplantasjer og slaveri vestover i det sørlige USA, mye takket være beltet av svart, fruktbar jord som strekker seg gjennom midten av Alabama. I det tidligere tynt befolkede grenseområdet økte dermed befolkningen til nesten én million, hvorav nesten halvparten var slaver, innen borgerkrigen brøt ut.

Alabama trådte ut av unionen i forkant av den amerikanske borgerkrigen i 1861 og sluttet seg til Sørstatskonføderasjonen, som i en kort periode hadde Montgomery som hovedstad. Delstaten var ikke noen hovedslagmark i krigen, men bidro med soldater og forsyninger. Unionens marineblokade og senere inntog bidro sammen med avskaffelsen av slaveriet til at delstatens økonomi kollapset. I en kort periode etter krigen dominerte en allianse av hvite og svarte republikanere politikken i Alabama, men fra 1874 fikk demokratene overtaket og fratok gradvis de frigjorte mange av deres nye rettigheter, inkludert retten til politisk deltakelse. Alabama forble dermed en segrerert delstat med et tydelig hierarki basdert på hudfarge.

Delstaten fikk etter hvert en mer diversifisert økonomi, der jordbruk og bomull ble kombinert med industriutvikling, særlig kull- og stålindustrien i Birmingham-området. Fra første verdenskrig begynte imidlertid mange svarte å flytte fra delstaten og bosette seg i industribyer lenger nord i USA. Likevel sto Alabama helt sentralt i borgerrettighetskampen, blant annet på grunn av bussboikotten i Montgomery (1955–1956), ledet av Martin Luther King. I 1965 marsjerte en rekke borgerrettighetsforkjempere, blant dem Luther King, fra Selma til Montgomery med krav om uinnskrenket stemmerett for svarte innbyggere.

Guvernøren George Wallace, en innbitt motstander av desegregering, ble nasjonalt kjent og vant flere delstater i presidentvalget i 1968 som kandidat for det nystiftede uavhengighetspartiet.

Den ganske raske overgangen til et samfunn med like rettigheter for alle skjedde parallelt med et skifte i økonomien. Stål, tekstilindustri og jordbruk ble langt mindre viktig enn før, men ble erstattet av nye, mer moderne sektorer som bilproduksjon og romfart. Politisk gikk Alabama også raskt fra demokratisk til republikansk dominans.