Økonomi og næringsliv i Portugal

39 prosent av landets totalareal nyttes til jordbruksformål (2018). Det meste av jordbruksarealet er åker, men store områder nyttes også til beite eller frukttrær, vinranker og olivenproduksjon. Den nordlige delen av landet har små, intensivt drevne familiebruk som ofte er mindre enn 50 dekar. I sør (bortsett fra Algarve) er det vanlig med bruk på over 1000 dekar som til dels drives ekstensivt.

Etter gjennomføringen av jordreformene i 1974–1975 og illegale okkupasjoner ble mange av storgodsene, spesielt i Alentejo, overtatt av bøndene og organisert som jordbrukskooperativer. Gjennom EU er jordbruket modernisert ved hjelp av privatisering og mer rasjonell drift.

Mesteparten av åkerarealet nyttes til korndyrking. I tørrere strøk dyrkes hvete, i fuktigere strøk mais. Risdyrkingen ekspanderer på kystslettene, særlig i Ribatejo og Estremadura. Dessuten dyrkes rug, havre, bygg, poteter, sukkerbeter, tomater, epler, bønner og grønnsaker. Portugal er en av verdens største produsenter av olivenolje. Vindyrking er viktig overalt, men særlig i Douro-området hvor det fremstilles portvin. Det dyrkes fiken, appelsiner, sitroner, mandler, kastanjer og annen frukt.

Flerårig brakklegging gir beite til storfe og andre husdyr. Husdyrbruket er særlig viktig i de tørre, østlige fjellstrøkene. Saue- og geitehold, storfe- og svineavl har regionalt stor betydning.

38 prosent av arealet er bevokst med furu, korkeik, annen eik, eukalyptus og andre treslag. I korkeikskogene i sørvest produseres omkring halvdelen av verdens kork. Det meste blir eksportert i ubearbeidet stand. Harpiks og terpentin er andre eksportprodukter. Eukalyptusplantasjer gir råstoff til treforedlingsindustrien.

Fiske er viktig for matforsyningen, og forbruket av fisk overstiger de andre EU-landene. Kystfiske og spesielt sardinfiske er viktigst. Viktigste fiskehavner på fastlandet er Setúbal, Matosinhos, Portimão og Olhão. På øygruppene Asorene og Madeira er fangst av makrellstørje av størst betydning. Portugals fiskerisektor hadde i 2018 en produksjon på 200 000 tonn i 2018. Av dette sto fangst av fisk for 86 prosent og oppdrettsnæringen for 14 prosent. Totalt sett er vel 35 000 personer sysselsatt i fiskerisektoren (2018).

Landet er avhengig av import for å dekke forbruket av fossil energi, som i 2022 sto for 70 prosent av det primære energiforbruket. Kull er nå nesten i sin helhet faset ut, men all råolje og naturgass blir importert. Bioenergi er den viktigste fornybare energikilden med en andel på 18 prosent. Forbruket per innbygger var 83 gigajoule (GJ), en nedgang fra 100 GJ i 2000. Utslippet av klimagasser har gått ned fra 58 millioner tonn CO₂ (Mt CO₂) i 2000 til 35 Mt CO₂ i 2022. Per innbygger utgjør det 3,4 t CO₂.

Produksjonen av elektrisk energi var 49 TWh i 2022. Sluttforbruket per innbygger var 5200 kWh, en økning fra 2500 kWh i 1990, det vil si en gjennomsnittlig årlig økning på litt over 2 prosent.

Nærmere 60 prosent av landets elektrisitetsproduksjon er basert på fornybar energi. Vannkraft, særlig fra Douros nedbørfelt, var lenge den viktigste fornybare energikilden, men i løpet av 2020-tallet har det vært en sterk utbygging av vindkraft på land som i 2022 sto for 27 prosent av kraftmiksen. Solenergi har også blitt en viktig energikilde med en andel på rundt 7 prosent. Landets to kullkraftverk, Sines og Pego, ble stengt ned i 2021. Nedstengingen førte til at landet måtte importere 9 TWh energi i 2022.

Den portugisiske regjeringen tar sikte på å øke andelen fornybar energi i kraftmiksen og har i en revidert strategi økt målet for andel fornybar kraft fra 80 til 85 prosent innen 2030. Solkraft vil her spille en viktig rolle og er allerede den fornybare energiformen som vokser raskest. Ved slutten av 2022 var produksjonskapasiteten for solkraft 2600 megawatt (MW), og målet er å øke kapasiteten til 20 400 MW innen 2030. I 2023 ble det også lagt frem planer om å bygge en havvindpark med flytende vindturbiner.