Filosofiske kaféer
Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Filosofisk kafé (fr. Café philosophique) startet i Paris rundt 1987. Initiativtageren var den franske filosofen Marc Sautet (1947–1998). Han var en stund selve innbegrepet på en «filosofisk-kafé-filosof». Han begynte ganske enkelt å gå ut på de parisiske kaféene og invitere til samtale om dette og hint. Sautets ideal var Sokrates, den kloke hestebrems – fra antikkens Hellas.
Hva er en filosofisk kafé
redigerMed en filosof som animatør (av latin/fransk: «livgiver») gjennomfører man en samtale med et valgt fokus. Deltagerne på kaféen kommer med sine innlegg og synspunkter, og filosofen styrer, medierer eller provoserer samtalen – alt ettersom. I tillegg er det vanlig at filosofen løfter interessante poeng opp til et allment nivå og slik viser det filosofiske i det som sies. Og at filosofen f.eks. ber om en begrunnelse for et synspunkt.
Målet er å få flest mulig i rommet til å snakke sammen tvers over bordene, og at deltagerne beveger seg gjennom sitt tema i noe vi kan kalle polylog. Målet er altså ikke å vinne diskusjonen, men snarere å tale sammen, dvs. samtale med et filosofisk siktemål. For å få til dette opprettholdes fokus – det valgte tema, og den filosofiske stringens – av filosofen.
Man når sjelden et endegyldig svar på det valgte temaet. Diskusjonen ender ofte aporetisk, «uten svar» (etter Platons dialoger); men likevel alltid med viktige innsikter for deltakerne og filosofene. Tema for dagen kommer vi frem til i fellesskap hver enkelt gang.
Styrt – animert – av en filosof …
redigerEn filosofisk kafé arrangeres tradisjonelt på en kafé (eller i en kafésetting), styres av en filosof, har ikke noe forutbestemt tema; det velges på stedet av deltagerne selv. En filosofisk kafé varer i omtrent to timer, med en kort pause på midten.
Hva, hvorfor og vesentlighet
redigerEn filosofisk kafé er ikke en filosofisk kafé hvis temaene spørres etter og forsøkes forklart med for eksempel sosiologiske, politiske eller psykologiske forklaringer og hypoteser. Dette betyr at når vi etterspør et svar i en filosofisk kafé, så spør vi etter hva noe er, og hvorfor noe er, ikke nødvendigvis etter hvordan noe virker (som man ofte gjør i f.eks naturvitenskap).
Man leter ikke nødvendigvis etter om noe lar seg forklare ut fra statistikk, eller psykologiske årsaksforklaringer. Svaret skal med andre ord etterspørres i svaret på hva noe er, og så spør man igjen, hva så dette er igjen. Man søker med andre ord etter dette noes vesentlighet: Hvis mennesket gjør slik og slik, så finnes ikke svaret i dets psykologiske årsaksmodeller, eller sosiologiske faktamodeller, men i dets væren. Det er ikke det spor galt med det sosiologiske eller det psykologiske: Det er bare ikke det som er fokus for samtaleprosessen.
Ganske enkelt filosofi
redigerDet er viktig å få frem at filosofisk kafé ikke er det spor vanskelig: Noen ganger dreier det seg om hverdagslige temaer, andre ganger om tradisjonelle filosofiske temaer – men alltid uten at det er teknisk filosofi, eller fagfilosofi – men ganske enkelt filosofisk.
Snakke ut fra seg selv …
redigerEn filosofisk kafé er ikke en filosofisk kafé, hvis deltagerne namedropper, eller svarer ut fra filosofiens historie. De beste svarene kommer fra deltagerne selv, ut fra hva de selv tror. Samtidig er en filosofisk kafé ikke en filosofisk kafé, uten at den styres av en utdannet filosof. Dette fordi en filosof i regelen er best egnet til å ta vare på det filosofiske (som noe annet enn for eksempel det sosiologiske) i en samtale, noe hun lærer under sitt systematiske filosofistudie.
I enhver filosofisk kafé som ledes av en utdannet filosof, vil undringen og viljen til å delta i en refleksjon rundt allmenne temaer – for å belyse disse på en filosofisk enkel, men vesentlig måte – stå sentralt.
Filosofisk kafé i Norge
redigerI mars 1997, ledet filosofene Hallvard Fossheim, Steffen Borge og Lene Bomann-Larsen den første filosofiske kafé i Norge. de arrangerte den første på Cafe Xo i Oslo. Kaféen ble arrangert i overordnet regi av Filosofisk Prosjektsenter, et nettverk med unge, utdannede filosofer som i tillegg til å være akademikere, drev med mange forskjellige mer fri-filosofiske aktiviteter. Etter omtrent ett år på Cafe Xo, flyttet gruppen videre til Celsius Kafé i Rådhusgaten, Oslo.
På Celsius trakk de inn flere utdannede filosofer. De unge filosofene holdt sine filosofiske kaféer der frem til juni år 2000. Underveis – og siden – har filosofer fra Filosofisk Prosjektsenter holdt sine filosofiske kaféer over hele Norge, for eksempel i Trondheim, Tromsø, Melbu, Porsgrunn – og mange andre steder, på mange kaféer.
Historisk kan ikke en filosofisk kafé kalles filosofisk kafé eller lignende uten at den styres av en utdannet filosof.
Norsk Selskap for Filosofisk Praksis
redigerNorsk Selskap for Filosofisk Praksis gir også sine studenter i filosofisk praksis en innføring i filosofisk kafé, som en del av det å utdanne dem til nettopp filosofiske praktikere.
Filosofisk kafé i mange sammenhenger
redigerKonseptet filosofisk kafé brukes i mange sammenhenger, og ovenfor forskjellige grupper, som private studiesirkler, på høyskoler, kveldsskoler, næringsliv og annet – men alltid med en utdannet filosof som leder, som det man på fransk kaller for «Animatør» – livgiver.
Filosofisk kafé er et godt verktøy for å få frem synspunkter og meninger om dette og hint, som kanskje ikke alltid ville kommet frem ellers.