Det Norske Akademis Ordbok

novelle

novelle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; novellen, noveller
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
novellen
ubestemt form flertall
noveller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nove`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk novella, grunnbetydning 'liten nyhet', opprinnelig brukt om middelalderens vandrefortellinger; i denne betydningen via tysk Novelle, fra italiensk novella (lex) 'ny (lov)'
BETYDNING OG BRUK
1 
kortere skjønnlitterær (prosa)fortelling (som sjangermessig sorterer under den episke diktning) som vanligvis skildrer en enkelt begivenhet, situasjon, krise e.l.
 | til forskjell fra roman
SITATER
  • han skrev nogle ypperlige noveller
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 454)
  • en ikke uvesentlig del av kriminallitteraturen består av føljetonger og noveller som aldri kom i bokform
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 10 1976)
  • han hadde lest en novelle av ham på skolen, en fortelling om en gutt med springkniv
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • [Kjell Askildsen] er først og fremst novellens mester i vår nyere litteratur
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • det vanskeligste med en novelle er jo å lande den
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 283 2023)
2 
jus
 lov som utgjør et tillegg til eller en modifisering av en eldre lov