Den første dopingsaken kom så tidlig som i 1920. Hvor vanlig doping var i perioden 1920–1930, viser invitasjonen til det første Frankrike rundt for nasjonslag, hvor det stod: «Arrangøren betaler hotell og måltider – alle preparater må rytterne betale selv». Etter andre verdenskrig kom det stadig nye preparater på markedet, og rytterne prøvde dem ut som best de kunne. Hvis en rytter vant noe ved å bruke et preparat, ville de andre umiddelbart ha det samme, men til slutt gikk det galt. I 1967, ikke langt fra toppen av Mont Ventoux, veltet briten Tom Simpson og ble liggende. Han ble erklært død på sykehuset samme dag. En romkamerat hadde sett ham motta store doser med amfetamin. Ved foten av fjellet hadde Simpson til og med drukket konjakk.
Frem til 1965 var det ingen regler som forbød doping i sykkelsporten. Året etter Tom Simpsons død, ble systematiske dopingtester innført i rittet. Rytterne likte dette svært dårlig, og protesterte under en av etappene.
Rittet har vært preget av flere dopingskandaler i årene etterpå. Den første store avsløringen av systematisk dopingbruk i Tour de France kom i den såkalte Festina-skandalen i 1998. Her ble det avdekket at flere lag hadde organisert utdeling og bruk av dopingmidler i forkant og underveis i rittet, med ledere, leger og rytternes viten og tilslutning.
Rittledelsen lovet en opprydding i etterkant av 1998-utgaven, men senere kom det fram at vinneren av de neste sju rittene, Lance Armstrong, også hadde bedrevet systematisk doping. Armstrongs seiere ble strøket uten at andre ryttere ble utpekt som vinnere. Flere av rittets andre vinnere etter 1998 har også blitt utestengt eller etterforsket for doping, blant andre Floyd Landis og Alberto Contador.
_-_Yellow_jersey_-_Tour_de_France_2020.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.